RBUPBelsky

Forskere i verdensklasse til RBUP

Professor Jay Belsky er en av verdens mest anerkjente forskere innen utviklingspsykologi. Han er en av tre internasjonale toppforskere som har takket ja til to-årige oppdrag ved RBUP.

Les mer om Forskere i verdensklasse til RBUP
Spesialistutd2016

Våre nye spesialister

På spesialistutdanningens kongress 2016 fikk 64 nye spesialister innen barn og unges psykiske helse sine kursbevis.

Les mer om Våre nye spesialister
RBUPPosterkonkurranse2016a

Vant poster-pris

Forsker Heidi Jacobsen ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse vant 2. premien i posterkonkurransen under Barn & Unge Kongressen 2016.

Les mer om Vant poster-pris
På alle barnets utviklingstrinn må det være enkelt å få informasjon og støtte for å sikre god foreldrefunksjon uten å sykeliggjøre.  Svakt fungerende foreldre må få tidlig hjelp, skriver direktør for RBUP Øst og Sør, Arild Bjørndal.

I juni vedtok et samlet Storting å be Regjeringen om en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Det er flott å se politikerne prioritere vår viktigste naturlige ressurs, nemlig barna. Men det er ikke likegyldig hva en trapper opp.

Av Arild Bjørndal, direktør ved RBUP, for tiden i permisjon og arbeider ved Harvard University i Cambridge, Massachusetts i USA.




Når vi systematisk begynte å innhente informasjon om hvordan barn og unge opplever verden, var ikke tallene til å tro. Og det er ingen bedring i løpet av siste tjue år. Hadde et tilsvarende problemomfang kommet til syne blant voksne, ville vi hørt et offentlig ramaskrik: 15 % av barn og unge har vesentlige utfordringer og trenger tett oppfølging for å bli selvstendige og trygge voksne, 5 % går det svært dårlig med. Også blant de resterende 80 % er det en understrøm av vansker og tomhet som vil gjøre deler av voksenlivet til vanskelig opplevelse.

Ytrefiksering

Årsaken til så omfattende problemer sitter i kulturen. Det er ikke virus som skaper angst og ADHD, depresjon og atferdsproblemer, det er hva barna møter når de vokser opp, hjemme og ute. Gener gir oss et temperament som gjør oss mer eller mindre sårbare, men det er relasjoner og omgivelser som er de egentlige årsakene til at mange strever. Vi oppdrar alle barn til en grunnleggende misforståelse; at bare det ordner seg ”der ute” (karakterer, jobb, inntekt, kjæreste, berømmelse mm.) så ordner det seg ”her inne”. Vi utsetter i tillegg en alarmerende høy andel barn for risikable forhold i familier preget av skilsmisser med høyt konfliktnivå, rus, vold og alvorlig sykdom.

Hva bør trappes opp?
Vi kan ikke behandle oss fra problemer skapt av relasjoner og samfunn. Derfor er det viktig ikke å storme inn i en ensidig opptrapping av diagnoser, terapier og medisiner.
Det er riktig å bruke mer ressurser på barn og unge; det vi gjør for dem har virkning i generasjoner. Men den nye opptrappingsplanen må skape rammer for mer enn terapirom og terapeuter. Vi bør trappe opp barnas mulighet til å leve fullt og helt, til å få brukt seg selv og like seg selv. Vi må forankre opptrappingsplanen i en helhetlig forståelse av barnets behov.

En liste som bør bli lengre
Her er noen forslag til hva Regjeringen bør inkludere i planen:

Styrk familien. Alle foreldre prøver, og mange lykkes godt, i å etablere trygge og varme relasjoner til barna. Likevel vet alle som har prøvd at det ikke er så lett. På alle barnets utviklingstrinn må det være enkelt å få informasjon og støtte for å sikre god foreldrefunksjon uten å sykeliggjøre. Svakt fungerende foreldre må få tidlig hjelp.

Ta vare på barnets naturlige kompetanser. Barnet er en stor læremester. Ingen voksne fortaper seg i øyeblikket som et barn, og ingen av oss tilgir like grundig, elsker like uforbeholdent, eller hviler så bekymringsløst som et barn. Vi må spørre oss hvordan vi kan la dem beholde disse egenskapene som vi lengter etter som voksne.

Styrk lokalsamfunnet. God distriktspolitikk, økt boligbygging og vellykket integrering virker avgjørende inn på barns muligheter. Kommunene bør utfordres til å sette seg dristige mål og ta tydelig ansvar for helsefremming og forebygging. Vi må få norgesmesterskap i oppvekstvilkår.

Utvikle førstelinjen. Alle kommuner (eller grupper av kommuner) bør ha tverrfaglige lavterskeltilbud for barn og unges psykiske helse. En tydelig førstelinje er avgjørende for å møte barn, unge og familier tidlig, og utvikle et befolkningsansvar. Det finnes modeller flere steder der alle hjelpetjenestene som er rettet inn mot barn, unge og familier, jobber godt sammen. Effektiv samhandling og systematisk tverrfaglig arbeid må også omfatte barnehage og skole, og trekke brukerne med.

Tidlig inn. Det er godt dokumentert hvordan det kommer mye mer ut av innsats i de tidlige barneårene enn senere tiltak på skole, i arbeidsliv eller i regi av NAV. Det samsvarer med hva vi nå vet om de minste fra bl.a. nevrobiologiske studier, stressforskning og studier av tilknytning. De første 1000 dagene er avgjørende, og det er
også nødvendig å intervenere tidlig uansett alder, når betingelsene for god omsorg svikter rundt barnet.

Livsmestring i skolen. Mange norske skoler arbeider godt for å motvirke mobbing, men få har innført trening i sosiale og emosjonelle ferdigheter. Det bør de snarest gjøre; ikke bare vil det styrke barnas psykiske helse, det vil også forbedre karaktersnittet.

Samarbeid og arbeidsdeling. I Norge har vi allerede stor kapasitet i de spesialiserte tjenestene for barn og unge. Når vi nå bygger opp en sterkere førstelinje, må det avtales tydeligere arbeidsdeling mellom tjenestenivåene. Spesialistleddet må bli nettopp til mer spesialiserte tjenester. I et godt samarbeid med førstelinjen kan BUP ta ansvar for det uvanlige og det mest kompetansekrevende. Sammen må de tilby forløp, snarere enn episoder.

Styrke statlig barnevern. Innsatsen for å ivareta psykisk og somatisk helse hos barn under offentlig omsorg må styrkes. En bør prøve ut standardiserte helseundersøkelser for barn som plasseres i institusjon eller fosterhjem, og rutiner for oppfølging under og etter plassering. Disse barna trenger også ekstra støtte på skolen.

Støtte tjenestene. Alle som arbeider i tjenestene ønsker å gjøre en god jobb og alle tjenesteledere er opptatt av å oppnå gode resultater. De har imidlertid alt for dårlig støtte i arbeidet med å kunnskapsbasere og kvalitetsutvikle egne tjenester. Kunnskaps- og kompetansemiljøene må rykke helt opp i ryggen på tjenestelederne og tilby hjelp til å velge egnede metoder, måle hvordan det går med barna og gjennomføre lokale forbedringsprosjekter.

Et Storting med én stemme
Gode og trygge oppvekstsvilkår, godt forebyggende arbeid og gode tjenester reduserer lidelse, skaper livskvalitet, gjør barn til aktive deltakere i samfunnet og er god samfunnsøkonomi. Det er flott å se politikerne samle seg om å prioritere vår viktigste naturlige ressurs; barna.

Kontaktinformasjon

Kontakt oss

Sentralbord: 22 58 60 00
E-post: mail@r-bup.no

Besøksadresse
Gullhaugveien 1-3
0484 Oslo

Om RBUP

Ledige stillinger

Utgivelser

Ansvarlig redaktør: Direktør Eyvind Elgesem

Webredaktør: Solveig Espeland Ertresvaag

 

RBUP © 2016

Sosialt

Følg oss på Facebook