Brobygger fra start

«Vi hjelpere har sett mange barn og jobbet med mange barn, men nybakte foreldre har ikke den erfaringen. Så vi må gjøre den tause kunnskapen tilgjengelig, hjelpe foreldrene med å forstå, og være rause med foreldrene - si alt det gode vi ser at de gjør for sitt barn. Da kan vi være nesten 100 % sikre på at foreldre vil gjøre mer av det samme gode. Det er oppgaven vår, å støtte det gode foreldre gjør sånn at barn får akkurat det de trenger.»

I denne saken får du verktøy som kan hjelpe foreldrene med å forstå sitt barns signaler og bygge trygge relasjoner.

Publisert: 18.3.2024

Kari Slinning er psykolog og forsker, hun har jobbet med barn og foreldre i over 30 år, og hun brenner for de minste og ikke minst foreldrene deres. Kari forklarer:

– Når man skal bli mamma og pappa for første gang, så har man jo et hav av drømmer og fantasier. Og så en dag så er den ungen der, og man vet egentlig ikke opp-ned på den. Men det eneste man ønsker er å være god for det barnet, man ønsker det beste.

Hadde jeg bare hatt en bruksanvisning

Vi foreldre ønsker det beste, men hva og hvordan? Det kan være veldig vanskelig å vite. Kari utdyper:

– Vi lever i en kultur der vi er ikke vant til å omgås nyfødte barn. For mange nybakte foreldre, så er det første gang de holder et nyfødt barn i armene sine. Og da er det mange som sier: hadde jeg bare hatt en bruksanvisning. Hadde jeg bare visst når barnet gråter - hva er det du egentlig sier? Jeg legger deg ned på stellebordet og kler av deg, og du ligger og gynger fra side til side, du spriker med armene, og jeg vet ikke liksom - vi må jo stelle! Hvis jeg bare kunne skjønne hva jeg skulle gjøre - hjelp meg, finnes det ikke en bruksanvisning?

Barnet er bruksanvisningen, men vi må lære å lese den

Og det er akkurat det det gjør, bruksanvisningen ligger faktisk der på stellebordet. Men som det så ofte er med bruksanvisninger, de kan være litt vanskelige å lese de også, og man kan trenge litt hjelp i starten, før man endelig skjønner greia.

Metoden Newborn Behaviour Observations (NBO) kan være akkurat den hjelpen. NBO er en ressurs- og relasjonsfokusert tilnærming som hjelper foreldre med å bli oppmerksomme på, og forstå barns signaler. Målet er bygge en trygg og god relasjon tidlig. Kari forklarer:

– NBO er en måte å bli kjent med spedbarnet på, hva spedbarnet forteller gjennom kroppen sin og sin måte å være på. Fagpersonen er en slags tolk som hjelper foreldrene med å legge merke til barnets signaler, hvordan vi kan forstå signalene og hvordan vi kan hjelpe.

Hva kan vi se etter?

Barnets signaler, det har vi hørt om ofte, men hva er egentlig disse signalene? Det kan være litt mer utydelig. Men NBO tydeliggjør dette for oss, blant annet gjennom trafikklys-metaforen og forståelsen av AMOR-systemet.

Når vi hører ordet trafikklys er assosiasjonene ganske klare, rødt, gult og grønt. Og det er akkurat dette det er snakk om. Trafikklys-metaforen er en måte å forstå hvordan barnet har det, og hva det trenger.

Når spedbarnet er på grønt er kroppsspråket mykt, barnet kan gi god øyekontakt, og smile eller lage lyder når det blir snakket til. Dette er tegn på at barnet er rolig, avslappet og klar for interaksjon.

I det gule området kan barnets signaler være mer blandet og vage. Du kan lese mer om hvilke signaler vi kan se etter, under avsnittet om AMOR-systemet. Når spedbarnet er på gult, trenger det hjelp til å komme tilbake i balanse - tilbake til grønt, men her trenger foreldrene god veiledning for å oppdage disse signalene. Hvis ikke barnet får støtte kan det gå over til rødt nivå.

Når spedbarnet er på rødt viser det tydelig at det trenger vår støtte og trøst. Barnet gråter, kan være utrøstelig, er veldig urolig og utilgjengelig for kontakt. Det er en klar indikasjon på at barnet trenger støtte og trøst, endring i aktivitet eller har vondt og trenger at vi hjelper det.

Krise med rødt?

Men bare et lite spørsmål her, for like raskt som trafikklyset skaper en assosiasjon, så gjør fargene i lyset det også. Grønt høres veldig bra ut, men rødt derimot – det kan høres ut som noe vi bør unngå – stopp i store bokstaver liksom. Men er det sånn, Kari?

– Nei, vi trenger ikke være redde for rødt lys. Det å være ny i verden, det er utfordrende. Det er som om vi skulle begynne å leve på Nordpolen, hvor det stort sett er førti kuldegrader, altså kroppen og systemet vårt skal venne oss til noe nytt. Det er litt utfordrende, men det er ikke farlig. Dette er signaler som er der for at vi kan agere på dem – hjelpe og støtte barnet slik at det gradvis takler å være i denne verden.

AMOR-systemet

For å forstå hvilket nivå spedbarnet er på enda bedre, kan AMOR-systemet hjelpe. AMOR er en forkortelse for alle de kroppslige nivåene som spedbarnet kommuniserer gjennom.

A står for det autonome systemet. Det handler om barnets fysiologi, som pustemønster, hudfarge, kroppstemperatur, hjertefrekvens, reflekser som gulping, hikking og nysing, og skjelvinger. Kari forklarer.

– Vanligvis så har den nyfødte en rosa jevn hudfarge, det kan bety at barnet er på grønt. Men når barnet er ute av balanse, altså på gult eller rødt, så blir det veldig fort marmorert eller litt sånn rutete i huden, eller huden kan bli blek, illrød og barnet kan bli blålig rundt munnen. Pusten, den er litt raskere hos alle spedbarn, men når ting er litt for mye, så puster de raskere. Vi kan også se at de skjelver eller skvetter litt, at de får en sånn plutselig brå bevegelse i armer eller ben, og at de gulper, hikker eller nyser.

M i AMOR står for det motoriske systemet og det handler om barnets motorikk og bevegelsesmønster og spenst i muskulaturen. Spedbarn som slapper av og er på grønt, sier Kari, de er myke i bevegelsene og de ligger litt samlet med armene sine. Men når det begynner å bli litt for mye, så begynner de å kave. De spriker med fingrene eller de slår ut med armene. Bevegelsene kan bli mer rykkete, ansiktsuttrykket blir anspent, kanskje får barnet en liten rynke i panna. Dette er de motoriske signalene vi kan se, på at barnet er litt i ubalanse, det vil si på gult eller rødt.

O står for organisering av tilstander. Dette handler om barnets evne til å holde fokus, være oppmerksom, holde seg rolig, sove godt, og hvordan det klarer å gå fra våken tilstand til søvn, og motsatt. Et robust barn kan lett tilpasse seg skiftende situasjoner uten å bli for opprørt, det viser tydelige tegn på om det er våkent eller søvnig, og det kan roe seg uten mye hjelp. Et mindre robust eller umodent barn barn kan ha mer diffust skille mellom tilstandene sine, ha vanskeligheter med å tilpasse seg nye situasjoner eller å roe seg. Det er viktig å forstå at dette ikke betyr at det er noe feil med barnet. Dette er en vanlig del av menneskelig variasjon. Men grunnen til at det er viktig å vite om det, er at barnet da trenger mer støtte fra omsorgspersonene.

R i AMOR står for respons på sanseinntrykk og det viser til hvordan spedbarnet reagerer på ulike stimuli. Dette kan inkludere foreldrenes stemme, ansiktsuttrykk, berøring eller bevegelser, forskjellige objekter som for eksempel en leke, eller situasjonen rundt, som inntak av mat eller forandringer i miljøet. Ved å forstå disse responsene kan foreldre og omsorgspersoner bedre tolke hva barnet prøver å si, og hvordan de kan tilby passende støtte eller trøst.

For å bli oppmerksom på alle de kroppslige nivåene spedbarnet kommuniserer gjennom har vi laget en nedlastbar veiviser du kan dele med foreldrene.

Se, barnet ditt snakker til deg gjennom kroppen sin (PDF)

Språklærerne

Åkei, så barnet snakker til oss gjennom kroppen sin. Og når vi vet hva vi skal se etter så er det nærmest ikke måte på hvor tydelig barnet forteller oss at det trenger noe fra oss. Men her hadde det jammen vært fint med et lite språkkurs. Og her kommer du som hjelper inn i bildet. Du som møter nybakte foreldre og babyene deres. Kari snakker engasjert:

– Vi kan hjelpe foreldrene med å tolke, og det handler om øyeblikkskommenteringen. Vi utfordrer jo barnet hele tiden, når vi legger det på vekta, måler hodeomkrets, eller snakker til det når det kommer på kontroll. Da gjelder det å være «hands on», og kommentere det som skjer. «Ja, der ser du litt bort, huden din blir litt flekkete og jeg ser du får en rynke i panna. Det var ikke så greit å ligge her på stellebordet. Skal vi se om det hjelper at mamma legger en trygg hånd på brystet ditt.» På denne måten setter vi ord på barnets språk, og så viser vi også hva som kan være til hjelp og at mamma er den viktigste til å hjelpe og støtte. Det er mammas hånd, stemme og trygge ansikt som kan hjelpe.

Brobygger fra start

Og er det noe en nybakt mamma eller pappa virkelig kan trenge, så er det å høre at de er viktige, og at de gjør gode ting for barnet sitt. Kari utdyper:

– Det å være nybakte foreldre, det er jo virkelig å stå på gyngende grunn. Det kan kjennes veldig tøft ut å skulle ha ansvar for å få et lite spedbarn til å vokse opp og overleve. Men det å få denne kunnskapen og få denne muligheten til å kunne lese og forstå sitt barn – at når man møter barnet sitt på en trygg, god måte og svarer ut disse signalene ved å gi støtte, så kjenner jo også foreldre seg trygge. Det skaper en trygghet og en mestringsfølelse. Og når vi er trygge og mestrende, så blir vi også gode og milde, og vi har mye godhet å øse tilbake til barnet.

Det er vanskelige å øse ut gode ting, når man kjenner seg utrygg og kanskje til og med litt mislykka. Og nettopp derfor er et annet viktig hovedtema i NBO, det som kalles å vanne tilknytningssystemet. Det betyr at vi fagpersoner er ressursorienterte og setter ord på alt det gode foreldrene gjør. Kari utdyper:

– Hver eneste gang barnet gir en god respons på det mamma eller pappa gjør, si det høyt. «Åh så deilig å bli løftet sånn, mamma så at du begynte å bli lei» eller «ja, du snur deg mot pappa når han snakker - den gode stemmen kjenner du godt.» Man kan alltid si noe fint om barnet eller det mamma og pappa gjør. Og det er selvfølgelig godt for foreldrene å høre, samtidig som vi bidrar til at foreldrene gjør mer av det samme gode.

Man kan alltid si noe fint, men man kan ikke alltid være sikker på at foreldrene tar det til seg. Her er tillit et nøkkelord. Noen kommer til oss hjelpere med høy grad av tillit, mens andre har mange dårlige erfaringer og lav grad av tillit. Derfor er et tredje viktig hovedtema i NBO å bygge allianse mellom oss hjelpere og foreldrene. Kari har en oppfordring:

– Det første foreldre trenger å legge merke til når de kommer på helsestasjonen, det er om du som hjelper vil meg vel. Om du ser det gode jeg gjør, og om du ser at jeg kan ta vare på ungen min.

Hjelperens veileder til nedlastning

Bygge allianse og tillit til foreldrene, vanne tilknytningssystemet og hjelpe foreldre til å tolke barnets signaler – dette er de tre hovedtemaene i NBO. Du finner en oppsummering av disse i den nedlastbare veilederen under.

Brobygger fra start – veileder for hjelpere (PDF)

Til slutt, noen fakta om gråt og et nyttig verktøy

Vi har snakket om barnets språk og hvordan det sier ifra til oss om at det trenger noe. Men nøyaktig hva det trenger, det har vi ikke snakket om. Derfor har vi helt til slutt lyst til å dele noen fakta om gråt og hva barnets gråt kan bety, og ikke minst et verktøy vi har kalt Trøstetrappa.

Gråt

Gråt er en normal mekanisme for å utlade spenning. Det vil si at når spedbarnet kjenner på et ubehag eller en ubalanse, så kan gråten være en måte å komme tilbake til balanse på.

Men hva kan dette ubehaget være? Gråten kan bety at barnet er sultent, trøtt, har vondt, ønsker kontakt, er for varm eller kald, er overstimulert og trenger en pause, eller trenger en ny bleie. Gråten kan også bety andre ting, vi vet selv hvordan det er. Vi kan kjenne oss urolige, at vi har litt kortere lunte, uten at vi helt nøyaktig kan forklare hva det handler om. Sånn er det også for spedbarnet.

Etter hvert som vi blir kjent med barnet, så vil vi i større grad bli kjent med de forskjellige typer gråt som barnet har. Gjennom å lytte til intensitet, rytme og tone på gråten vil vi kunne høre at noe betyr «trøttgråt», noe betyr «vondtgråt», mens noe betyr «jeg vet ikke helt hva det er, men sånn her kjennes ikke noe bra-gråt».

Trøstetrappa

Uansett er gråten et signal på at barnet trenger hjelp fra oss, men akkurat hvor mye hjelp det trenger går det an å utforske litt, sammen med barnet. Til dette kan verktøyet Trøstetrappa være til hjelp. Trøstetrappa er en trinnvis modell for hvordan vi alltid viser barnet at vi er der for det, samtidig som vi gir akkurat passe nok støtte til at det urolige barnet finner tilbake til roen igjen. I filmen under gir Kari og kollega Unni Tranaas Vannebo en forklaring og demonstrasjon av Trøstetrappa. Under filmen finner du en veileder du kan laste ned og dele med foreldrene.