RBUP logo

Tjenesteoppdrag i Jevnaker kommune

Ressurser og behov i kommunen

I tjenesteoppdraget var det spesielt viktig for kommunen å lykkes med tidlig og riktig hjelp til barn mellom 0 og 6 år, forteller Inger Hodne. Hun er seksjonsleder for tjenestestøtte og kurs i RBUP. Kommunen klarte ikke å hjelpe enkelte barn og familier så godt som de gjerne ville, og de hadde utfordringer med å engasjere foreldre i samarbeidet om barna.

Etter gode samtaler mellom lederne i Jevnaker og et tverrfaglig sammensatt team i RBUP, vokste det frem en felles forståelse av ressurser og behov.
– Det var nødvendig med en opprydding når det gjaldt antall tverrfaglige møteplasser i kommunen. I tillegg måtte deltakelse fra foreldrene til de minste barna tilrettelegges bedre, forklarer Hodne.

Videre måtte det avklares om «kartet som ble tegnet opp stemte med geografien». Det ble derfor laget en spørreundersøkelse blant alle ansatte i kommunen som arbeider med barn 0-6 år, og det ble gjennomført fokusgruppe-intervjuer med representanter fra alle tjenester.

Vi i RBUP mener at det er avgjørende å ha de ansatte med i prosessen når vi snakker med lederne. Vi må finne ut hva de ansatte trenger, og hva vi kan levere som passer med behovene.

God kartlegging viser veien videre

Nesten 70 % av de ca 110 menneskene som arbeider med familier og barn 0-6 år i kommunen svarte på spørreundersøkelsen. Og både assistenter, pedagogiske ledere og styrere deltok i fokusgruppe-intervjuer. Det samme gjaldt ansatte i helsetjenester, PPT og barnevern. Resultatene ga et godt og nyansert bilde av kommunens kvalitetsarbeid, og det manglet verken gode og forankrede planer eller kunnskap og kompetanse i Jevnaker. Det som imidlertid manglet var tid og ro til implementering av planene samt en bedre oversikt over hvilke tjenester og tilbud kommunen tilbyr.

Rydding i skuffene

Kartleggingen viste også at det kan ta tid før foreldrene får kunnskap om at en ansatt har kjent uro for deres barn. Hodne forklarer: – når vi skal snakke med foreldre om uro for barnet deres, er det to forutsetninger som må på plass; personlig kompetanse (hvem gjør hva?) og tjenesteoversikt (hvem er hvor?). I dette tilfellet så vi at kommunen hadde redskapene, men trengte å rydde og lage oversikten, slik at alle redskapene ble synlige og kunne tas i bruk til sine formål.

De voksne skal snakke med dem det gjelder, og invitere til samarbeid når det er noe som vekker undring, uro eller bekymring. Det betyr at hver og en må kjenne tjenestene i kommunen og hva de tilbyr. Vi brukte den rotete og den ryddige kjøkkenskuffen som metafor, forklarer Hodne.

Når skuffen er ryddig blir det enklere å se hva man har, og om noe er utdatert eller må legges om.

Hun forteller videre at et av de resultatene de fikk, var at de aller fleste har hatt uro for et barn i en eller annen form i løpet av de siste tre månedene. De fleste har tatt dette videre med leder eller kollega, og mer enn 50 prosent gikk tjenestevei. 39 prosent rapporterte at de har snakket med foreldrene til barnet det gjelder, og 60 prosent rapporterte at de ikke tok opp uroen med foreldrene.

– Av de som har opplevd barrierer for å ta opp uro med foreldre, er redsel for å ta feil, og bekymring for relasjonen til foreldre de hyppigst forekommende. Det ser ut til at mange av respondentene kjenner trang til å være sikre i sin sak når de eventuelt skal snakke med foreldre om ting som uroer eller bekymrer. De diskuterer først og fremst med andre fagfolk. Dette gjelder i de fleste kommuner der disse eller lignende spørsmål blir stilt, forteller Hodne.

Leder- og kollegastøtte er det viktigste for de aller fleste, og muligheten for å kunne drøfte uro og bekymring med kollegaer i andre tjenester.

Det neste steget til prosjektgruppen og enhetslederne i Jevnaker, var å intervjue et strategisk utvalg foreldre fra alle tjenester (barnehage, helsestasjon, PPT, barnevern) om deres erfaringer med kontakten med tjenestene. De regnet med at utvalget ville fortelle om en del vanskeligheter, og tanken bak var å lære mest mulig fra samarbeidsforhold som hadde hatt sine utfordringer. Disse erfaringene var verdifulle i det videre arbeidet med kvalitetsutvikling.

Jevnaker kommune velger samhandlingsmodellen BTI - Bedre tverrfaglig innsats

Som et resultatene av undersøkelsene, og drøftinger i etterkant, besluttet lederne i Jevnaker å jobbe mot mer tjenesteoversikt og større samhandling i kommunen. De valgte samhandlingsmodellen BTI, som står for Bedre Tverrfaglig Innsats. Hensikten med BTI er å skape sammenheng i, og mellom tjenestene, slik at de som bruker dem har oversikt, og ikke får brudd i oppfølgingen. Brukerne skal involveres på et tidlig tidspunkt.

Arbeidet i Jevnaker er organisert i en prosjektgruppe av enhetsledere, og med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe. Prosjektet er også forankret politisk med solid støtte. Den 15. januar 2020 samlet prosjektgruppen i alt 120 deltakere i grupper på 40, til en presentasjon av alle tjenesteområdene i kommunen. Ordfører, rådmann og kommunalsjefene for oppvekst og helse deltok. Engasjementet var stort, og prosjektgruppens medlemmer erfarte at deltakere fra forskjellige tjenester fikk stilt hverandre viktige spørsmål.

Det tverrfaglige RBUP-teamet er samtalepartner for prosjektgruppen, og skal bidra med kompetansehevende tiltak etter hvert. Men først vil de ansatte bruke tiden på å lage oversikt, og å implementere de gode planene de har for tidlig innsats i kommunen.