Effektiv hjelp for barn og unge med angstlidelser

Mestringskatten

Kognitiv atferdsterapi for barn og ungdom med angst har vist seg å være til god hjelp, og effektstudien av behandlingsmetoden Mestringskatten er nå gjennomført og publisert internasjonalt.

Ved bruk av Mestringskatten i norske poliklinikker ser man gode resultater for barn og unge med angstlidelser.

Effektivt og ressursbesparende

Til tross for at angstlidelser er de hyppigste og vanligste psykiske vanskene vi finner hos barn og unge, benytter man allikevel sjelden forskningsbaserte utrednings- og behandlingsmetoder i klinisk praksis.

- Dette medfører dessverre at svært få barn med angstlidelser får profesjonell hjelp, og slik kan disse utfordringene vedvare og utvikle seg. Kognitiv atferdsterapi har vist seg å være en effektiv behandling av angstlidelser hos barn, og Mestringskatten-programmet (fra engelsk: Coping Cat Program) brukes internasjonalt som standardbehandling for barn med sosial angst, separasjonsangst og generalisert angstlidelse, forteller Simon-Peter Neumer, som er prosjektleder og forsker ved RBUP Øst og Sør.

Det foreligger flere randomiserte kontrollerte studier internasjonalt, som generelt konkluderer med positive effekter.

- Siden mye av den internasjonale behandlingsforskningen foregår ved spesialiserte universitetsklinikker, er det et viktig og nyttig funn vi nå ser at behandlingsprogrammet viser sin fulle effekt ved bruk i vanlige poliklinikker i Norge. I tillegg til dette viser individualterapi og gruppeterapi like gode resultater. Her får klinikkene mulighet til å spare personalressurser uten at effekten går tapt i terapien, og man kan nå to til tre ganger så mange barn med samme antall terapeuter i gruppeterapi. Dette gjør en effektiv behandling mer tilgjengelig, mener Neumer.

Resultater som vil påvirke praksisfeltet

Studien, som nylig er publisert, viser at individualterapi (ICBT) og gruppeterapi (GCBT) virket like godt og hadde en forbedring på henholdsvis 54 % i individualbehandling og 61 % i gruppebehandling sammenlignet med 14 % i en kontrollgruppe. Det var særlig barna med sosialangst som hadde størst utbytte av gruppebehandlingen, og her var frafallet mindre enn i individualbehandlingen.

Resultatene var stabile og økte to år etter behandlingen.

- Andelen av barna som ikke oppfylte kriteriene for diagnosen som var primær henvisningsgrunn til BUP, økte fra 54 % til 82 % i individualbehandling og fra 61 % til 91 % i gruppebehandling to år etter at angstbehandlingen med Mestringskatten var avsluttet. Det vil si at for opptil 90 % av de barna som benyttet Mestringskatten, ble deres hovedproblem behandlet på en vellykket måte. Samtidig økte deres fungering i hverdagen betydelig, noe som sier noe om betydningen av denne behandlingen for barna og deres familier, forteller Neumer.  

Han mener at når man ser på den positive mottakelsen behandlingsprogrammet har fått fra fagfeltet, de positive behandlingsresultatene, i tillegg til muligheten for opplæring av et stort antall terapeuter, er det grunn til å tro at man allerede har begynt å påvirke praksisfeltet.

- Vi håper at gruppebehandlingen med Mestringskatten tas i bruk i større grad på grunnlag av de resultatene vi nå kan presentere, siden vår anvendte forskning er av direkte nytteverdi for fagfeltet og denne pasientgruppen. Formidling av behandlingen skjer gjennom foredrag på konferanser, seminarer og veiledning og vi håper å få støtte til den videre implementeringen av programmet, sier Neumer.

Undervisning og ungdomsversjon

Terapeutene i studien var ansatte i norsk BUP. De var uten særlig forutgående erfaring med kognitiv atferdsterapi, men gikk gjennom en forholdsvis kort opplæring over to dager med månedlig veiledning fra RBUP.

Gjennom de siste årene har prosjektgruppen gitt undervisning om forskningsbasert angstbehandling av barn for klinikere og fagpersoner i psykisk helsevern og kommunale tjenester over hele Norge.

- Vi har gitt en rekke kurs i Mestringskatten-programmet, samt veiledning i hvordan man anvender denne behandlingen riktig i klinisk praksis. Terapeutene i prosjektet fikk ukentlig veiledning i sin lokale BUP fra en prosjektmedarbeider, i tillegg til at det ble gitt telefonveiledning og regelmessige nettverkssamlinger med alle terapeutene ved RBUP Øst og Sør hver måned. Som en del av tjenestestøtten har vi gitt opplæring til fagpersoner og råd til foreldre som henvender seg til prosjektet, og vi støtter de helseforetakene vi samarbeider med i å etablere forskningsbaserte utrednings- og behandlingsmetoder, forteller Neumer.

I løpet av prosjektet ble også en ungdomsversjon av Mestringskatten utviklet. Sammen med barneversjonen er cirka 4000 eksemplarer distribuert til fagfeltet, og om lag 300 terapeuter har blitt lært opp i behandlingsmetoden. Mestringskatten er nå tilgjengelig i mange barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Norge, og den forskningsbaserte behandlingen når et stadig større antall barn i hele landet.

RBUP vil bidra til oppdatert informasjon om evidensen bak Mestringskattenprogrammet gjennom websider fra USA (SAMHSA´s National Registry of Evidence based Programs and Practices), National Institutes of Health,  og i Norge fra websiden www.ungsinn.uit.no, som oppdateres jevnlig.

 

19.11.2018   Trine Løndal

Fakta om studien:

Behandlingen av 165 barn ble gjennomført i Helseregion Øst og Sør. I studien har 32 fagpersoner fått opplæring og veiledning i bruk av Mestringskattenprogrammet, og det er gjennomført utredninger av 284 barn og deres foreldre i samarbeid med 14 studentassistenter fra forskningsprosjektet. Studien har en randomisert kontrollert design, hvor barna ble tilfeldig henvist til tre grupper: Ventegruppe, hvor alle barna fikk behandling etter noe ventetid, individualterapi med en terapeut eller gruppeterapi med to terapeuter og fem barn. I tillegg ble det gjennomført en etterundersøkelse to år etter behandlingen med alle deltakere.

De viktigste kliniske miljøene er poliklinikkene innen psykisk helsevern i Oslo, Akershus og Telemark, hvor vi har gjennomført prosjektet i tett samarbeid med praksisfeltet. Disse er organisert under tre forskjellige helseforetak: Vestre Viken, AHUS og Telemark. BUP’ene er Bærum BUP, Jessheim BUP, Grorud BUP, BUP Skien og BUP Porsgrunn. Miljøet rundt Prof. Kendall og hans Child and Adolescent Anxiety Disorders Clinic (CAADC) i Philadelphia var viktig for prosjektgruppen. Arbeidsgruppen ble her opplært i bruk av programmet og to stipendiater hadde en lengre forskningsopphold ved CAADC. Studien ble økonomisk støttet fra Norsk Forskningsråd og RBUP Øst og Sør.

Kilde:


Simon-Peter Neumer

Forsker


958 20 508

simon-peter.neumer@r-bup.no

Les mer om Simon-Peter

Nyhetsbrev

Les også:

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send