Ny oppsummert forskning om effekt av tiltak mot selvskading og selvmordsatferd

Det nye kapittelet i Håndbok for barn og unges psykiske helse avdekker at forebyggende skolebaserte tiltak kan forebygge selvmordsforsøk og gjennomførte selvmord hos barn og unge i skolealder, også på lang sikt.

- Dette er lovende funn, sier Ida Sund Morken, som er en av forfatterne av kunnskapsoppsummeringen.

Håndbok for barn og unges psykiske helse er en kunnskapsoppsummering som er utviklet og vedlikeholdes av RBUP Øst og Sør og omtaler effekt av tiltak ved ulike tilstander, og dette kapittelet gjelder selvskading og selvmordsatferd. Håndboka er en nyttig ressurs for fagfolk, men også for barn og unge, foreldre, lærere og andre som ønsker større innsikt i kunnskapsgrunnlaget innen et tema.

Viktige funn

- Disse funnene er viktige i prioritering og implementering av tiltak i både første- og andrelinjetjenesten, men praksis må også baseres på relevante retningslinjer, veiledere og pakkeforløp, sier Morken.

Hun forteller at RBUPs kunnskapsoppsummering peker på viktige kunnskapshull som bør være fokus i videre forskning. Det gjelder både universell forebygging, og forebygging rettet mot enkeltpersoner med kjente risikofaktorer og/eller påbegynte vansker, og behandlingstilnærminger ved kjent selvskading.

Morken understreker forøvrig at det er en generell mangel ved mange av studiene at de ikke omfatter barn under 12 år, at de ikke måler uønskede hendelser forbundet med tiltakene og at studiene har kort oppfølgingstid som gjør at langtidseffektene er usikre.

Mangel på forskning

- Forskning på befolkningsnivå viser at strukturelle tiltak, som for eksempel å bygge gjerder på broer, kan være virksomme forebyggende tiltak. Det samme gjelder retningslinjer for hvordan media omtaler selvmord, sier Morken.

Hun forteller videre at det dessverre er lite eller ingen forskning på hvilke metoder som bør brukes i kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko.

- Dette er et viktig kunnskapshull gitt at blant annet Nasjonal retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern har anbefalte prosedyrer for hvordan en slik kartlegging bør utføres, sier hun.

Forskning på hva som kan være virksomme tiltak for unge med kjent selvskading og/eller selvmordsatferd er mangelfull.

- Det er viktig å understreke at det finnes effektive behandlingsformer for tilstander som angst og depresjon der selvskading og selvmordsatferd kan være en del av symptombildet. Men hvilke tiltak som er best egnet til å redusere selve selvskadingen er usikker, ifølge Morken.

Hun sier at basert på de få studiene som har målt effekter av psykologisk terapi på selvskading, har forskerne blant annet evaluert dialektisk atferdsterapi (DBT). Her finner vi at dialektisk atferdsterapi ser ut til å ha tilsvarende effekt som annen psykoterapi (kun individualterapi og/eller familieterapi).

- Det er dessuten liten eller ingen viktig forskjell mellom unge som har fått gruppeterapi basert på ulike terapeutiske tradisjoner, sammenliknet med dem som får kun individualterapi. Resultatene er imidlertid usikre og det er behov for mer forskning, mener hun.

Et alvorlig og sammensatt problem

Villet egenskade omfatter både selvskading og selvmordsforsøk. Selvmordsatferd er en samlebetegnelse på selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Selvmordsforsøk blir brukt om skader man påfører seg selv med intensjon om å dø, i motsetning til selvskading som handler om å påføre sin egen kropp skade eller smerte, uten at personen ønsker å dø.

- Villet egenskade er et uttrykk for at noe er galt, men hva som ligger til grunn varierer i hvert enkelt tilfelle. Mange som skader seg selv har erfart traumer som fysiske og/eller seksuelle overgrep, psykisk mishandling eller omsorgssvikt, sier Morken.

Hun forteller hvordan det i enkelte ungdomsmiljøer kan foregå såkalt sosial overføring eller «smitte» av selvskading eller selvmordsatferd, dvs. at ungdommens atferd kan utløses eller forverres av at man ser eller hører om andres selvskading og/eller selvmordsatferd. Selvskadingsproblematikk og selvmordsatferd er derfor alvorlig både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Selvskading og selvmordsforsøk forekommer sjeldent hos barn under 12 år, men på tvers av internasjonale studier rapporterer 18 % av barn og unge mellom 12 og 18 år at de har minst en episode med selvskading bak seg. Det er en tendens til at selvskading gjentas, og at personen etter hvert går over til ulike metoder som igjen øker den medisinske farlighetsgraden. Et mønster av mer vedvarende selvmordsatferd starter gjerne i ungdomsårene.

- Samlet sett er det altså viktig med tiltak for tidlig å forebygge og behandle disse problemene. Denne kunnskapsoppsummeringen sikter nettopp på å skaffe oversikt over hva vi vet om effekt av slike tiltak, sier Morken.

Nyttig oversikt

Kunnskapsoppsummeringen om tiltak mot selvskading og selvmordsatferd er en av flere oversikter over systematiske oversikter i Håndbok for barn og unges psykiske helse.

Morken forteller at i utarbeidelse av slike kunnskapsoppsummeringer søker Håndboksredaksjonen etter alle systematiske oversikter av god kvalitet.

- Vi jobber etter internasjonale standarder for «beste praksis» i utarbeidelse av kunnskapsoppsummeringer. Vi vurderer kvaliteten og tilliten til alle forskningsresultatene vi formidler, sier hun.

Du kan finne flere oversikter over oppsummert forskning om effekt av tiltak innenfor ulike tema i Håndboka.

10.04.2019   Trine Løndal

Psykose-kapittel johnny-mcclung-515502-unsplash

Kontakt:


Astrid Dahlgren

Seksjonsleder


412 94 057

astrid@r-bup.no

Les mer om Astrid


Ida Sund Morken

Rådgiver


ida.morken@r-bup.no

Les mer om Ida Sund

Les også:

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send