Bekymret over kort liggetid etter fødsel

Kort liggetid barsel

Liggetiden på sykehus etter fødsel blir stadig kortere, og nå frykter barneleger og helsesøstre at alvorlige tilstander som debuterer hos barnet de første dagene kan bli oversett.

- Mor og barn kan per i dag sendes hjem bare timer etter fødselen, og nå gjenstår det å se hvordan ansvarsoverføringen til kommunene vil fungere, sier Malin Eberhard- Gran, som er professor i medisin og i tillegg spesialrådgiver hos Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).

Flere reinnleggelser

Uttrykket «drive-through-deliveries» oppsto i USA allerede i 1950-årene, hvor trenden med kortere liggetid etter fødsel startet. Men i kjølvannet av denne utviklingen steg også antallet reinnleggelser av mor og barn, og antallet spedbarn med uoppdaget alvorlig gulsott økte.

- En gjennomgang av sammenhengen mellom liggetid og forekomst av komplikasjoner hos barnet avdekket økt risiko for gjeninnleggelse på grunn av komplikasjoner når hjemreisen ble foretatt innen 24 timer etter fødselen. Dette er årsaken til at Verdens helseorganisasjon (WHO, 2013) anbefaler at barselkvinner bør bli på sykehuset minimum 24 timer også etter en ukomplisert fødsel, forteller Eberhard-Gran.

Fagfolk er bekymret

En studie fra Helse Bergen viste at når gjennomsnittlig liggetid gikk fra 3,5 til 2,7 døgn, så økte antall innleggelser av spedbarn grunnet alvorlig dehydrering, som kan være en potensielt livstruende tilstand (Acta Paediatr, 2010).

- Dette er en type tilstand som lett kan bli oversett av uerfarne foreldre, og her har fagmiljøene uttrykt bekymring. De ser en økt forekomst av uheldige hendelser hos mor og barn etter tidlig utskrivning. Barneleger frykter at kortere liggetid kan medføre at man overser sjeldne, men alvorlige tilstander som debuterer de første dagene, f.eks. sepsis, hjertefeil og metabolske sykdommer, sier Eberhard-Gran.

Trenger tett oppfølging

Ifølge Eberhard-Gran opplever mange fødende komplikasjoner under fødselen og trenger tid for å tilhele og komme til hektene.

- Men også barselkvinner med ukomplisert forløsning trenger tett oppfølging. En fødsel er en sentral overgangsperiode i livet hvor det skjer store fysiske og følelsesmessige endringer i løpet av kort tid, og slike endringer gir økt psykisk sårbarhet, mener hun.

Hun forteller at søvnen for kvinner som nettopp har født ofte blir kortere og mer oppstykket. En eventuell barseldepresjon kan utløses av søvnmangel, kroppslige påkjenninger, komplikasjoner under fødselen, dårlig sosial støtte eller ammeproblemer. En depressiv tilstand oppstår gjerne når summen av belastninger overstiger mestringsressursene.

Hun nevner også viktigheten av at mor får ro og oppfølging av trygge og kyndige hjelpere for å komme i gang med amming, noe som også er viktig med tanke på at barnet følger normal vektutvikling.    

- I norske studier fra begynnelsen av 2000-tallet var andelen som rapporterte depressive plager i barselperioden rundt 8–9 %. Lignende studier gjort i ettertid tyder på at andelen som strever har økt betraktelig. Disse mødrene må fanges opp slik at de kan få hjelp, sier hun.

Det viser seg også at risikoen for debut eller oppblussing av bipolar lidelse er økt i forbindelse med fødsel. Ubehandlet kan det innebære betydelig risiko for utbrudd av psykose, særlig like etter fødselen. Her er søvnmangel er en velkjent «trigger».

Hvem skal fange opp helseproblemer?

Sykehusene kutter kostnader og løser kapasitetsproblemer ved å redusere liggetid og behandle flere pasienter poliklinisk, noe som også gjelder friske barselkvinner. Flere steder i landet planlegges det å redusere liggetiden etter fødsel ytterligere. Når den nye kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus i Bergen står ferdig i 2022, er planen at 40 % av kvinnene skal sendes hjem 4–24 timer etter fødsel.

- Vi vet at det i dag er kun 4 % av kvinner i Norge som reiser hjem innen 24 timer. En såkalt hjemmebasert barsel har vist seg å fungere i land med gode hjemmebaserte tjenester. Men her i landet bør vi få på plass mer forskningsbasert kunnskap om hvordan dette fungerer i en norsk setting før vi iverksetter det, sier hun.

Hun mener det er et stort spørsmål om helsesøstrene vil klare å fange opp tidlige helseproblemer hos de nyfødte når liggetiden blir så kort, og om tjenestene klarer å oppdage de psykisk sårbare like godt utenfor sykehussystemet. Det er også et spørsmål om bemanning, også utenfor ukedagene, for å kunne ta imot barselkvinner og nyfødte.

- Eventuelle besparelser for sykehusene må veies opp mot mulig risiko for mor og barn når ansvaret overføres til kommunen. Sånn jeg ser det er det en svært betenkelig utvikling, da de fleste kommuner fortsatt mangler nødvendig kompetanse, tid og ressurser til å overta dette ansvaret, sier Eberhard-Gran.

Lite respekt for familiene

- Det som bekymrer meg er at det i planene om å redusere liggetid på denne måte vises lite respekt for at det å bli foreldre er en kompleks overgangsfase som kvinnen og familien går igjennom når de blir foreldre, sier Tine Gammelgaard Aaserud, som er seksjonsleder for Nurse-Family Partnership - familie for første gang, og fagsjef for utprøvingen av dette programmet i Norge hos RBUP.

Gammelgaard Aaserud, som har bred erfaring som jordmor i kommunehelsetjenesten understreker at hennes erfaringer viser at utfordringer og behov hos barselkvinnene ikke alltid kan identifiseres før etter fødselen. Hun mener at det er alt å vinne på en god start, og at selv om fødsel er en naturlig prosess, betyr ikke det at det ikke er behov for oppmerksomhet, hjelp og støtte i etterkant.

Uforutsigbart for barselkvinnene

- Det er mange forhold som kan spille inn på både mor og barns helse, herunder både amming, psykisk helse, samspill og tilknytning. Slik jeg ser det er det mangel på respekt for denne kompleksitet og for at det faktisk trengs god fagkompetanse til å bidra til trygge og gode forhold for foreldre og barn i denne viktige fasen i livet, når man tvinger dem ut av barselavdelingene før de er klare. Familier og kvinner har forskjellige behov og ønsker, men jeg tror dette er et skritt i feil retning, sier hun.

Hun viser også til behovet for å styrke de kommunale tjenestene med jordmødre og helsesøstre, slik at de har en reell mulighet til å tilby den oppfølgningen det faktisk er behov for når barselkvinner kommer tidlig hjem.

- Per i dag er det uforutsigbart hvilken hjelp barselkvinnene kan forvente, ut i fra kapasitet på sykehuset hun føder på og hvilken kommune hun bor i. Risikoen for komplikasjoner som kan være alvorlige for kvinnen, barnet og familien er større når det er uklart hvor hjelpen kan finnes, sier Gammelgaard Aaserud.

 

27.03.2019   Trine Løndal

Kontaktpersoner:


Malin Eberhard-Gran

Professor i medisin og spesialist i samfunnsmedisin


917 71 968

malin@r-bup.no

Les mer om Malin


Tine Gammelgaard Aaserud

Fagsjef


936 12 203

tine.aaserud@r-bup.no

Les mer om Tine Gammelgaard

Les også:

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send