Slik jobber vi sammen med tjenestene!

Slik jobber vi sammen med tjenestene

I RBUP jobber vi stadig mer med skreddersydde tjenestestøtteoppdrag, og det er et stort spenn i hva kommunene ønsker hjelp til. Det kan starte med en konkret henvendelse om opplæring i et verktøy eller metode, men ende opp med noe mer eller noe annet etter utforskende samtaler. I Hallingdal har vi hatt samarbeid med helsestasjonstjenesten samt skole og barnehage.

Helsestasjonene i Hallingdal hadde hørt om COS (Circle of security, Trygghetssirkelen på norsk) og ønsket å lære mer om grunninnholdet i tilknytningsteorien og hvordan de kunne anvende dette i - praksis. Behovet ble i første omgang spilt inn til Hallinghelse.
– Hallinghelse er et interkommunalt samarbeid som skal initiere og koordinere samarbeidstiltak innen helse og helsefremmende arbeid i alle de seks kommunene i Hallingdal. Hallinghelse hadde fått tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet med tanke på utvikling og styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten i Hallingdal, forteller Kari Slinning, som leder seksjon for sped- og småbarn i RBUP.
Hun beskriver prosessen videre fra første henvendelse fra Hallinghelse til RBUP, hvor de tenkte seg et kompetanseløft for helsestasjonsansatte på Helsestasjonen 0-5 år. Målet var å bli bedre på å veilede familier etter grunnleggende tilknytningsprinsipper helt fra de første møtene på helsestasjonen.
– Etter et par konsultasjoner med utforsking av kompetanse og kompetansebehov i de lokale tjenestene for barn, kom vi sammen frem til at det var lurt å inkludere barnehage og skole. De ønsket også mer kunnskap for å fremme en positiv voksen/barn-relasjon. Det ville være mer hensiktsmessig å få til en felles tilnærming fra tjenestene som kunne være brukervennlig i hele barnets livsløp. De ansatte burde ha et felles grunnlag og utgangspunkt i møte med familiene i tjenesten. Slik kom
kommunen frem til at de heller ønsket å tilby et tverrfaglig kompetanseløft på tvers av tjenester, og at kollegaer i Hallingdal kunne møtes på felles kurs, forteller Slinning.
Dermed ble jordmortjeneste, helsestasjonstjeneste, barnehager og skoler invitert til å delta på kurs.
– I seksjon for sped-og småbarn har vi god erfaring med å samle flere tjenester når det skal gis kompetansehevende tiltak. Det er viktig at alle i kommunen som jobber direkte med barn har noe grunnleggende kunnskap innen utviklingspsykologi og tilknytningsteori. Da er det nyttig å benytte Trygghetssirkelen som rammeverk i denne opplæringen. Ved hjelp av Trygghetssirkelen vil
de ansatte forstå barns behov for å bli sett og møtt på en aldersadekvat, trygg og utviklingsstøttende måte, sier hun.
Hun forklarer at Trygghetssirkelen illustrerer barns behov for å ha trygge og forutsigbare voksenpersoner som kan støtte dem i lek og læring når de er i utforskingsmodus, og som også kan gi trøst og omsorg når barna har behov for det.

Tjenestestøtte i praksis

– Implementeringsteorier og implementeringsforskning har lært oss at det å dele ny kunnskap er bare første skritt på veien. For å få til praksisendring i tjenestene må deltakerne også få se gode rollemodeller som anvender kunnskapen i praksis. Det mest effektive er at deltakerne får muligheter til å øve på sentrale ferdigheter, mener Slinning.
Hun forteller at de har opparbeidet god erfaring med å benytte Gottmanns prinsipper i emosjonsveiledning.
– Vi la opp til tre dager med opplæring i Hallingdal: første dag med innføring i grunnleggende utviklingspsykologi, dag to om tilknytningsteori og emosjonsregulering (med flmklipp hvor man fkk se andre utøve de nødvendige ferdighetene som rollemodeller) og dag tre med praktiske øvelser basert på utfordrende hverdagssituasjoner som deltakerne selv meldte inn, beskriver hun.

Hun forteller at det etter dag to ble lagt inn en lengre pause på tre måneder slik at deltakerne kunne arbeide med det de hadde lært. Den tredje dagen ble deltakerne samlet i tre mindre grupper. Der la de frem typiske utfordringer som de hadde på jobb i møte med barn og voksne, og de fkk anledning til å rollespille og øve på praktiske ferdigheter i emosjonsregulering.
– Tjenestestøtte i praksis er å utforske en henvendelse eller bestilling som kommer til RBUP. Vi stiller spørsmål som: Hva ønsker dere å bli bedre på? Hvorfor? Hvordan skal brukerne av tjenestene merke at dere har ny kunnskap? Hva har dere av kunnskap og verktøy/metoder allerede? Har alle den nødvendige grunnkunnskapen og hvem flere bør ha den?
I Hallingdal var ansatte fra alle helsestasjonene, en del barnehager og enkelte skoler med på kompetansehevingstiltaket, og det var mange nyansatte. I slutten av april 2019 reiste seks ansatte ved RBUP til Gol for å bidra til kompetansehevingen.
– Vi var ekstra mange fra RBUP på dette oppdraget, da vi hadde flere nye i seksjonen. Vi ønsket å opparbeide en felles tilnærming til lignende typer av tjenestestøtteoppdrag, sier Slinning.
Teamet som dro ut besto av både psykologer, pedagoger og spesialpedagoger. Og de fkk veldig positiv tilbakemelding på at man hadde en hel faggruppe med ulike profesjoner som utfyller hverandre.
I Hallingdal var de svært fornøyde med denne undervisningformen og ønsket et slikt opplegg for alle. Og meldingen fra RBUP er: Dette kan dere få!”
 

 

18.06.2020  

Heiberg

Erfaringer fra Hallinghelse

Gunhild Ween Helberg er prosjektleder i Utvikling av helsestasjonene i Hallingdal. Hun forteller om gode erfaringer fra samarbeidet med RBUP.
– Siden vi bor i Hallingdal medfører det å reise langt for å gå på kurs høye kostnader. I dette prosjektet har vi jobbet med å få kursholdere til å komme til Hallingdal, og RBUP var veldig positive da vi tok kontakt, sier hun.
Ønsket var å gjøre prosjektet tverrfaglig, og de inviterte skole og barnehage i tillegg til helsestasjonene og jordmortjenesten. De tenkte at det ville være nyttig hvis kollegaer i Hallingdal møttes på felles kurs.
– Vi hadde dialog med RBUP når det gjaldt kursdagene våren og høsten 2019. Det var veldig fnt å fordele det utover, med tanke på å få prøvd ut det vi lærte de to første kursdagene. Vi fkk tilbakemelding på at flere var veldig fornøyd med siste dag, hvor vi delte opp faggruppene i tre og det ble gitt direkte veiledning i «caser». I utgangspunktet var vi lovet to forelesere, men RBUP stilte med fem, forteller Helberg.
Det at deltakerne ble oppfordret til å sende inn «caser» i forkant av siste dagen, tror hun har bidratt til at flere har følt at dette var praksisnært. Hun synes også at tilstedeværelse av en egen veileder fra RBUP på hver gruppe var nyttig.

– I ettertid tenker vi at det er fint at det går en rød tråd fra jordmortjenesten, helsestasjonstjenesten, barnehage, skole og til skolehelsetjenesten, med lik tankegang. En del hadde kjennskap til Trygghetssirkelen fra før, og for noen var det helt nytt. En verdi i etterkant er at flere kjenner til RBUP, og det er kanskje lettere å ta kontakt vår vi føler at vi «kjenner dem», sier Heiberg.

Noen tilbakemeldinger fra deltakere:
«De som hadde forelesningene hadde forskjellig kompetanse
og til sammen ble det veldig bra. De komplementerte hverandre»
«Det var nyttig med emosjonsveiledning.
Det har vi brukt i hente- og bringesituasjoner i barnehagen»
«Vi har hatt Trygghetsirkelen på foreldremøter»

Kontakt oss


Kari Slinning

Seksjonsleder / Head of Section


986 47 410

kari.slinning@r-bup.no

Les mer om Kari

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send