Insum.no – en enklere måte å få oversikt når du drukner i forskning

IN SUM

Hver eneste måned publiseres det store mengder forskning på feltet barn og unges psykiske helse og velferd. Det kan være krevende å holde seg oppdatert til enhver tid i en travel arbeidshverdag. Hos RBUP har vi nå utviklet en database som forenkler jobben med å holde oversikten.

Behandling og forskningsaktivitet bør baseres på hva vi vet er best praksis i behandling eller forebygging av psykiske vansker hos barn og unge. I mine møter med tjenesteutøvere og myndigheter stilles ofte de samme spørsmålene: Hvilke kilder bør jeg oppsøke? Hvordan vet jeg at jeg gjør gode søk? Kan jeg egentlig stole på resultatene i artikkelen jeg fant?

Ved RBUP har vi utviklet IN SUM-databasen insum.no, som forenkler jobben med å holde oversikt over forskningen betraktelig. Målet med IN SUM er å bidra til kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning ved å gjøre god oppsummert forskning lett tilgjengelig

- Dette er et fantastisk verktøy som raskt gir deg overblikk over all forskning som er gjort over hele verden på effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse og velferd. Her ligger alle systematiske oversikter publisert på feltet fra år 2000 frem til i dag. Hver måned henter vi de nyeste systematiske oversiktene fra Cochrane Database of Systematic Reviews, Campbell Library, PsycINFO, MEDLINE, Embase og Web of Science. Oversiktene er sortert i enkelt filtrerbare kategorier inspirert av finn.no. Dette gjør at informasjonen er lett tilgjengelig også for de som ikke er vant til å søke etter forskning i store forskningsdatabaser, forteller Kristine Horseng Ludvigsen, som er rådgiver og prosjektleder for IN SUM-databasen.

Hva er en systematisk oversikt og hva brukes den til?

Du har kanskje hørt dem omtalt som kunnskapsoppsummeringer, litteraturgjennomganger eller forskningsoversikter. Men hva er de egentlig?

- En systematisk oversikt samler, vurderer og sammenstiller alle studier gjort i verden på en avgrenset problemstilling. Et eksempel kan være: Hva er effekten av skolebaserte tiltak for å forebygge mobbing? Eller hva er effekten av kognitiv atferdsterapi for barn og unge med angst? En systematisk oversikt kan raskt gi deg oversikt og innblikk i hva som er gjort av forskning på et tema, tiltak eller populasjon, ifølge Ludvigsen.

For at en oversikt skal kunne kalles «systematisk» må forfatterne ta i bruk systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, velge og kritisk vurdere relevant forskning, samt for å trekke ut og analysere data fra studiene som er inkludert i oversikten.

- En ny godt utført systematisk oversikt er en fantastisk kunnskapskilde. Du får raskt innblikk i hvor mange studier som er gjort, hvordan kvaliteten på studiene er, og ikke minst et samlet effektestimat når alle studiene slås sammen. Tar du med deg kunnskap om brukers ønsker og preferanser, din yrkeserfaring og god forskningsbasert kunnskap fra oppsummert forskning inn i dine beslutninger, sikrer du deg et bredt beslutningsgrunnlag, sier hun.

En systematisk oversikt kan brukes som kunnskapsgrunnlag i valg av tiltak, for å få oversikt over tidligere forskning før nye studier settes i gang, for å avdekke såkalte kunnskapshull og selvfølgelig for å oppdatere deg på hva som finnes av forskning på et gitt tema, tiltak eller populasjon.

Hvem bruker systematiske oversikter?

Ettersom systematiske oversikter kan brukes til så mangt, har de også ulike formål i forskjellige målgrupper.

- En forsker vil bruke systematiske oversikter for å avdekke om det er behov for nye studier ved å orientere seg i tidligere forskning før studier settes i gang. Aktører som bevilger forskningsmidler vil bruke dem til å avdekke kunnskapshull og slik passe på at dyrebare forskningsmidler brukes der de trengs mest. En beslutningstaker, tjenesteleder eller fagansvarlig kan bruke dem til å få oversikt over nytte og ulemper før et tiltak iverksettes. Ansatte på kompetansesentre, høyskoler og universiteter kan bruke oversikter for å formidle forskningsstatus på feltet. Og en forelder eller ungdom som mottar et behandlingstilbud kan bruke oversikter for å orientere seg om ulike tiltak, om hvordan de er ment å virke og bruke informasjonen som et utgangspunkt for god dialog med behandler, forklarer Ludvigsen.

Lurt å kvalitetsvurdere oversiktene

Som med primærforskning er heller ikke alle systematiske oversikter av like god kvalitet.

Og det er viktig å skille mellom usystematiske og systematiske oversikter. Dette kartlegger du raskt ved å kvalitetsvurdere oversikten.  I kvalitetsvurderingen går du forfatterne av oversikten i sømmene og vurderer om metodene som er benyttet er hensiktsmessige.

- Vi anbefaler å kvalitetsvurdere all forskning som skal brukes som beslutningsgrunnlag i klinisk praksis. Det er derfor viktig at du gjør en kvalitetsvurdering av oversikten, sier Ludvigsen.

Omtrent 70 % av oversiktene i IN-SUM er kvalitetsvurdert. Denne kvalitetsvurderingen kan du få tilsendt via mail. Skal du kvalitetsvurdere oversikten selv, anbefaler vi å bruke sjekklistene, utviklet av Folkehelseinstituttet, eller AMSTAR.

06.03.2020  

Kontakt oss


Kristine Horseng Ludvigsen

Rådgiver og Prosjektleder / Adviser and Project Manager


976 70 462

khl@r-bup.no

Les mer om Kristine Horseng

Les mer:

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send