HEVD – hva er viktig for deg?

HEVD_slide

Thomas Kristian Tollefsen har i sin doktoravhandling evaluert et kartleggingsinstrument kalt «Hva er viktig for deg?», HEVD, som er et forskningsbasert verktøy til bruk i psykiske helsetjenester for ungdom. Forskningsprosjektet hans viser gode resultater, og er nå klart for videre bruk i kommunale lavterskeltjenester.

Det er første gang RBUP har brukt ressurser på å utvikle materiell på grunnlag av utprøving i en doktoravhandling, og i disse dager får flere fra RBUP opplæring i HEVD for å fortsette å bruke dette i arbeidet med tjenestene.

Hva er HEVD?

HEVD er et samtaleverktøy som brukes med ungdommer som søker hjelp i psykiske helsetjenester i førstelinjen, og fokuserer på å stille ungdommene ett spørsmål: «Hva er viktig for deg?».

- Hensikten er at dette spørsmålet gir de unge muligheten til å tydelig definere de sentrale temaene de ønsker å ta opp i samtalene med sin hjelper. Temaene kan ta form som et mål eller som noe ungdommen trenger å drøfte, eller det kan være noe i livet deres som de synes er vanskelig. HEVD er ikke et prestasjonsmål, et mål på hvor «flinke» ungdommene er. Derfor brukes ordet tema for å omfatte alle mål, problemer eller bekymringer ungdommene måtte presentere, forteller Tollefsen.

Han beskriver hvordan ungdommens egendefinerte temaer deretter følges opp systematisk ved at temaene skåres på en skala fra en til ti i hver samtale, der et høyere tall betyr at de har det bedre enn før med dette temaet.

- Dette sikrer at det som er viktig for ungdommen er styrende gjennom alle samtalene, sier han.

Stor variasjon i tjenestene

Primærhelsetjenester rettet mot ungdoms psykiske helse skal være lett tilgjengelige for ungdommer med lette til moderate psykiske vansker. Det er stor variasjon i hvordan disse tjenestene er strukturert, både mellom og innen ulike kommuner. Det er få standardiserte rutiner for kartlegging av psykiske vansker. Hvilket tilbud ungdommen mottar er heller ikke standardisert, og kan variere fra uformelle samtaler til mer strukturerte tiltak.

- Dette avhenger ofte av bakgrunnen til den enkelte hjelper. De fleste er helsesykepleiere, men de kan også være sosionomer, pedagoger og psykologer. Og når typen av tiltak ofte ikke er standardisert, blir det også variasjon i hvor mange og hvor hyppig samtaler tilbys. Derfor ser man at disse tjenestene er fleksible og tilgjengelige, men også veldig heterogene, forteller Tollefsen.

På grunn av den store variasjonen, måtte man velge en praktisk strategi for å teste ut verktøyet, og en som kunne tilpasses de lokale forholdene. Det ble lagt mest vekt på å etablere aksept for HEVD som tiltak, og sikre at det ble opplevd som passende for tjenesten. For å oppnå dette, var det viktig å forankre HEVD overfor hjelperne, slik at de skulle oppleve et eierskap til metoden. I tillegg måtte HEVD forankres hos tjenesteledere, for at metoden skulle etableres som en rutine.

- Hvis man skal få best mulige resultater er det nødvendig å forankre en metode både hos de ansatte og i ledelsen. I tillegg ble det lagt stor vekt på å gjennomføre både opplæring og oppfølging ute i tjenestene, da dette bidrar til å styrke forpliktelse og aksept, sier han.

Opplæring

De som skal bruke HEVD får en tre timer lang opplæring som gjennomføres i hver enkelt kommune. Innholdet er det samme uavhengig av hjelperens bakgrunn og erfaring. Resten av opplæringen organiseres i form av oppfølgingsmøter i kommunene. Her deltar hjelperne på én til to timer lange møter hver fjerde til sjette uke. Møtene blir strukturert rundt hjelpernes behov og inkluderer drøftelser av enkeltsaker (der man brukte HEVD), utfordringer med å bruke HEVD, samt andre temaer som er viktig å diskutere, enten disse er relatert til HEVD eller til arbeid med ungdom generelt.

Positive behandlere

Behandlernes erfaringer med å bruke HEVD ble undersøkt gjennom intervjuer, der lydopptakene ble analysert kvalitativt.

- «Hva er viktig for deg?» ble av hjelperne opplevd som et universelt spørsmål. Det gjorde det lettere for dem å vise ungdommen at  "det som er viktig for deg, er viktig for meg". Flere rapporterte at de allerede forsøkte å løfte ungdomsperspektivet, derfor føltes HEVD kjent og forståelig. Videre syns de ikke at HEVD medførte drastiske endringer i hvordan de allerede arbeidet, men at det gjorde det lettere å holde fokuset på det som var viktig for akkurat den ungdommen de snakket med. HEVD ble derfor opplevd som et passende tilskudd til eksisterende metoder, forteller Tollefsen.

I tjenestene var det var en utbredt skepsis mot å bruke standardiserte verktøy, da disse ofte oppleves som mer nyttige for behandlerne og tjenestene enn for ungdommen.

- HEVD ble derimot ikke sett på som et tradisjonelt verktøy, men heller en arbeidsmetode for å etablere samarbeid og relasjon. Det ble også fremhevet at det er ønskelig med mer kunnskapsbaserte metoder i førstelinjetjenester, og positive forskningsresultater ville gjøre det lettere å implementere HEVD, sier han.

Gir ungdommene håndterbare mål

Hjelperne som brukte HEVD opplevde at det hjalp dem til å komme raskere til kjernen, altså komme i en posisjon der de kunne hjelpe ungdommene. Når ungdommene fikk mulighet til å definere viktige temaer med egne ord, kom de nærmere det de ønsket å endre på, enn om dette defineres av andre.

Dette støttes også av at 88% av ungdommene som brukte HEVD ikke endret innholdet i temaene sine i løpet av perioden, noe som fremhever at det som ble definert tidlig i forløpet var relevant for ungdommen over tid, ifølge Tollefsen.

Når man brukte HEVD med ungdom oppnådde man mer struktur og kontinuitet gjennom å definere temaer eller mål som gjorde det lettere å systematisk følge opp ungdommene gjennom over tid. Videre mente hjelperne at HEVD skapte mer struktur for den individuelle ungdom, ved å hjelpe dem til å omformulere kaotiske sitasjoner eller komplekse vansker til håndterbare mål eller temaer som kunne tas opp i samtaler. Ved å referere til de spesifikke temaene i hver samtale, fikk ungdommen hjelp til å holde fokus på noen få temaer over tid, og ikke hoppe fra det ene til det andre.

Andre egenskaper ved HEVD

Utover behandlernes egne erfaringer, har man i en randomisert-kontrollert studie funnet at HEVD hadde en sterk effekt på grad av ekstern kontrollplassering. Dette betyr at ungdommene som brukte HEVD tilskrev mindre av deres opplevde forbedring av psykiske helse til ytre årsaker, slik som tilfeldigheter, flaks eller andre mennesker. Dette kan ha en effekt på hjelpesøkende atferd, da det er enkelt å tro at hjelp ikke er virksomt dersom en forventer at tilfeldigheter er styrende for ens psykiske helse. Resultatene viste også at ungdommer som rapporterte en høy grad av ekstern kontrollplassering, opplevde mer psykiske vansker og hadde lavere livskvalitet.

Videre ble det også funnet at ungdommene opplevde bedring på sine egendefinerte temaer, til tross for at standardiserte skjemaer ikke fanget opp denne endringen. Den største graden av endring ble funnet etter syv samtaler, hvilket er innenfor rammene av hva de fleste lavterskeltjenester tilbyr.

 

Referanser:

Tollefsen, T. K., Neumer, S.-P., & Berg-Nielsen, T. S. (2020). “What Matters to You?”: A Randomized Controlled Effectiveness Trial, Using Systematic Idiographic Assessment as an Intervention to Increase Adolescents’ Perceived Control of Their Mental Health. Journal of Adolescence, 78, 53–61.

Tollefsen, T. K., Darrow, S. M., Lohne, V., & Berg-Nielsen, T. S. (2020). Experiences with Using an Idiographic Assessment Procedure in Primary Mental Health Care Services for Adolescents. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 15(1).

Tollefsen, T. K., Darrow, S. M., Neumer, S.-P., & Berg-Nielsen, T. S. (under review). Adolescents’ Mental Health Concerns, Reported with an Idiographic Assessment Tool. BMC Psychology.

24.06.2020   Trine Løndal

FAKTA OM HEVD

HEVD har blitt evaluert i en doktorgrad utført ved Psykologisk Institutt, UiO. Studien ble finansiert av Stiftelsen Dam og Regionsenter for barn og unges psykiske helse.

I «Hva er viktig for deg?»-studien, ble HEVD implementert som en randomisert-kontrollert studie i primærhelsetjenester i 11 kommuner i Norge, og inkluderte 150 ungdommer.

De som jobber i disse tjenestene, blant annet helsesykepleiere, psykologer og sosionomer, tilbyr psykisk helsehjelp til ungdommer og unge voksne mellom 12 og 23 år med ulike psykososiale vansker

 

                                                            Thomas Kristian Tollefsen har arbeidet med et verktøy som skal bruker i psykiske helsetjenester for ungdom.

Thomas Kristian Tollefsen har i sin doktoravhandling arbeidet med et kartleggingsinstrumentet som skal brukes i psykiske helsetjenester for ungdom. 

Kontakt oss


Ida Svantorp

Spesialrådgiver / Special Adviser


952 44 915

ida.svantorp@r-bup.no

Les mer om Ida

Les mer:

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send