Hva er de virksomme elementene i god foreldreveiledning i barnevernet?

shutterstock_162200084

- Slik det er i dag er det stor variasjon i barnevernets veiledningstilbud fra sted til sted i Norge. Det mangler retningslinjer for veiledningsarbeidet som skal gjøres ved alvorlig problematikk, som for eksempel når foreldre bruker vold. Det er viktig at virksomme metoder tas i bruk for å hjelpe familier som strever og at tilbudet som gis er tilpasset, men uten at dette preges av tilfeldig variasjon. En løsning er å se hva veiledningstiltak som faktisk fungerer har til felles, og så ta i bruk disse felleselementene, sier Kåre S. Olafsen, barnevernsforsker ved RBUP.

Sammen med sine kolleger i Seksjon forskergruppe forebygging og behandling jobber Olafsen med å identifisere elementer i virksomme veiledningsmetoder i barnevernet, for å kunne tilpasse hjelp til familier med alvorlige og sammensatte utfordringer. Det er skadelig for barns utvikling å leve med mishandling og omsorgssvikt, og det er viktig å sette inn tiltak som reelt kan endre foreldrenes måte å gi omsorg på. I forslag til ny Barnevernlov her i Norge ligger det blant annet at foreldreveiledning skal styrkes på en systematisk måte.

- Det synes å være et stort behov for forskning på hva som er felles for de tiltakene som faktisk fungerer, mener Olafsen

Han forteller at ifølge Bufdir består kun 2,5 prosent av foreldreveiledningen i Norge av metoder hvor det er demonstrert effekt. I 50 prosent av tilfellene blir familiene tilbudt «råd og veiledning», og her er det altfor tilfeldig hva slags type foreldreveiledning som iverksettes. 

- Det største problemet ser ut til å være at det er store forskjeller fra kommune til kommune, og at mange av veiledningsprogrammene som er tilgjengelige kan være vanskelige å bruke på grunn av sammensatte utfordringer i familiene det handler om, sier han.

Velferdsbarnevern eller kjernebarnevern?

Spørsmålet om hvilken veiledning som skal gis til foreldre griper inn i debatten om vi skal ha et velferdsbarnevern eller et kjernebarnevern. Det er blitt fremstilt som et spørsmål om veiledningen skal bli generell og smøres tynt utover, eller om barnevernet skal konsentrere seg om å få god nok kompetanse på de familiene som trenger mest hjelp. Det er også spørsmål som forskerne i RBUP stiller seg.

- En viktig diskusjon dreier seg om hvilke tiltak barnevernet bør ha kompetanse på og hvilke målgrupper som skal være i fokus. Det at tjenestetilbudet må følge prinsipper for kunnskapsbasert praksis er uansett viktig, sier Olafsen.  

Dette er noe av bakgrunnen for arbeidet i prosjektet Kjernebarnevernet.

- Å kunne arbeide systematisk og forskningsbasert med foreldre-barn relasjonen er en viktig kompetanse som bør være i kommunalt barnevern. Vi ønsker å identifisere betydningsfulle og virksomme elementer fra de effektive programmene vi har for foreldre som mishandler og svikter i omsorgen av barn. I Kjernebarnevernsprosjektet ser vi også på hvordan felleselementer kan brukes i praksis, sier han. 

Han peker på at det finnes effektive foreldreveiledningsprogrammer som retter seg mot kvaliteter i relasjoner, og mener at en nøkkelfaktor er å veilede foreldre i å bedre sin samspillkompetanse. For barnevernet betyr det ofte et konkret arbeid med samhandlinger mellom foreldre og barn i hjemmet. 

Tre hovedmål i prosjektet

- Per august er vi ferdige med å identifisere felleselementer fra et stort søk på effektive foreldreveiledningsmetoder ved omsorgssvikt og mishandling av barn, forteller han.

Videre undersøker forskerne hvordan disse felleselementene kan brukes i kommunalt barneverns foreldreveiledning. Felleselementene kan for eksempel dreie seg om hvordan en skal arbeide med relasjonen til omsorgsgiver og motivasjon for endringsarbeid, om det direkte arbeidet med samspill mellom omsorgsgiver og barn, om ulike foreldreteknikker og hvordan en skal forstå barnets bidrag samt hva slags informasjon det er viktig å gi til foreldre når det forekommer ulike former for omsorgssvikt og mishandling av barn. 

- For tiden tilpasser vi felleselementene i et samarbeid med to ulike barnevernstjenester. Dette arbeidet skal fullføres ved utgangen av 2019.  Våren 2020 skal vi lage et undervisningsopplegg, sier Olafsen. 

Han forteller at de til slutt skal evaluere hvor effektive felleselementene er i foreldreveiledning i det kommunale barnevernet.

- Det er svært vanskelig å få foreldre i denne gruppen med på kontrollerte effektstudier som er avhengige av at mange deltar. Vi satser derfor på å gjøre godt kontrollerte studier av enkeltfamilier, i såkalte tidsserieanalyser, hvor det er mange måletidspunkter underveis i veiledningen. Vi mener at siden det kan være vanskelig å gjennomføre veiledningsprogrammer i sin helhet, vil det være muligheter for barnevernet i det å ha et repertoar av felleselementer til rådighet. På denne måten vil man kunne tilpasse hjelpen til ulike familier med sammensatte utfordringer. Felleselementene vil også kunne tilpasses lokale forhold, mener han, men understreker at det må forskes mer på bruken av disse. 

Hvorfor felleselementer?

Felleselementer er avgrensbare praksisteknikker eller strategier som brukes som del av et større veiledningsprogram. Et viktig mål med prosjektet er å integrere felleselementene i individualiserte og systematiske opplegg for familiene, hvor kunnskapen som ligger til grunn kan benyttes til å ta beslutninger sammen med både barn og foreldre. 

- Man kan si det sånn: En definisjon av kunnskapsbasert praksis er at fagutøvelsen baseres på best mulig tilgjengelig forskningsbaserte kunnskapen, sammen med utøverens erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukernes preferanser og med hensyn til kontekst. Å bruke felleselementer kan være en måte å sikre at en tar i bruk best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap, sier Olafsen. 

02.10.2019   Trine Løndal

Kontakt:


Kåre S. Olafsen

Forsker


959 74 185

kso@r-bup.no

Les mer om Kåre S.

Les mer:

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send