Barselpsykose (puerperalpsykose)

Barselpsykose rammer kun én–to av 1000 fødende kvinner hvert år og prognosen er god dersom tilstanden blir oppdaget og behandlet tidlig i sykdomsforløpet.

Store livshendelser som det å føde et barn, kan utløse en bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressiv lidelse). En barselpsykose starter ofte som en akutt psykotisk reaksjon like etter eller i løpet av de første ukene etter fødselen. Tilstanden krever ofte sykehusinnleggelse på psykiatrisk avdeling. Kjennetegnet er dyp depresjon, eller uvanlig oppstemthet (mani), vrangforestillinger (manglende virkelighetsforankring) eller desorientering når det gjelder tid, rom eller person. En barselpsykose kan også ha et mer schizofrenilignende klinisk bilde uten klar manisk eller depressiv tilstand.

Risikoen for psykose er 20-25 ganger større i barselperioden enn ellers i livet, men risikoen er fortsatt svært lav og rammer kun én–to av 1000 fødende kvinner hvert år. Hyppigheten er om lag den samme i alle kulturer og gjennom alle tidsepoker som vi har informasjon om. I Norge innebærer det at omtrent 60–120 kvinner per år får en barselpsykose. Selv om årsaken blir regnet for å være biologisk, kan psykososialt stress og mangel på søvn, bidra til at psykosen bryter ut.

Prognosen er god dersom tilstanden blir oppdaget og behandlet tidlig i sykdomsforløpet. Hvis en kvinne har hatt en psykose tidligere i livet, er det 30-50 prosent risiko for tilbakefall ved en fødsel. Det er derfor svært viktig å fange opp disse utsatte kvinnene helt tidlig i svangerskapet og tilby en tettere oppfølging enn vanlig. De bør også sikres et lengre opphold på barselavdelingen under rolige forhold og hvor søvnbehovet ivaretas.