Fødselsdepresjon

Fødselsdepresjon og angst i svangerskap og etter fødsel er ikke uvanlig. Temanettverket "Psykiske vansker i svangerskap og småbarnsperioden" skal spre kunnskap og bidra til at flere får hjelp.

Det fins gode metoder for å fange opp og behandle kvinner med psykiske vansker i denne fasen av livet.

Kontaktpersoner:

Koordinator og kontaktperson: Hanne Holme

Forskningsansvarlig: Kari Slinning

Prosjektleder: Marit Bergum Hansen

Nettverkets formål:

• Formidle kunnskap om psykiske vansker i svangerskapet og etter fødsel til kommunene, spesialisthelsetjenesten og allmennheten
• Bidra til å implementere kartleggingsverktøy i kommunene
• Bidra til å utvikle kunnskapsbaserte støtte- og behandlingstiltak for gravide og sped- og småbarnsfamilier i kommunene og i spesialisthelsetjenesten
• Bidra til å etablere forpliktende samarbeid mellom forskjellige deler av hjelpeapparatet lokalt
• Bidra til å systematisere kliniske erfaringer
• Bygge bro mellom forskning og klinikk for å sikre kunnskapsutveksling mellom forskere og fagpersoner fra 1. og 2. linjetjenesten
• Stimulere til forskningsprosjekter der det er kunnskapshull
• Løfte frem tverrkulturell kunnskap om svangerskap og barseltid
• Formidle kunnskap om konsekvenser for barnets utvikling
  

Dette vet vi om psykiske vansker i svangerskap og etter fødsel:

• Risiko for å utvikle depresjon og psykoser er økt i barselperioden
• Førstegangsfødende er mer utsatt
• Om lag 1/3 av barseldepresjonene starter i svangerskapet
• Bare et fåtall av deprimerte kvinner blir fanget opp og får behandling
• Spedbarnets utvikling skjer i tett samspill med nære omsorgspersoner. Deres psykiske helse har avgjørende betydning for spedbarnets trivsel og utvikling
• Fødselsdepresjon gir risiko for utviklingsvansker hos barnet. Les mer
• Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) er en godt utprøvd metode - godt egnet til bruk i førstelinjetjenesten for å avdekke symptomer på depresjon i svangerskap og barsel. Les mer om EPDS på Folkehelsas nettsider
• Støttesamtaler på helsestasjon har vist seg å være effektiv hjelp for kvinner med moderate symptomer på depresjon
• Ved alvorlige og sammensatte vansker er det avgjørende at kvinnen gjennomgår en grundig utredning for å sikre et individuelt tilpasset behandlingsbehandlingstilbud
• Visse typer psykofarmaka er bedre egnet enn andre i svangerskap og barsel. Les mer
  

 Følelsesmessige tilstander i barselperioden blir ofte gruppert i tre kategorier:

• Barseltårer (engelsk: maternity blues)
• Barseldepresjon eller postpartum depresjon (fødselsdepresjon)
• Barselpsykose

Risikofaktorer for å utvikle psykiske vansker: 

• Depresjon tidligere i livet eller i svangerskapet
• Negative hendelser i livet
• Konflikter i parforholdet
• Manglende sosialt nettverk
• Forhold ved barnet
• Ammeproblemer
• Arbeidsledighet

Forebygging:
Regelmessig kontakt med helsestasjon/fastlege før og etter fødsel gir gode muligheter til å oppdage kvinner i risikosonen.

Bruk av kartleggingsverktøy som EPDS (se Folkehelsas faktaark) kan bidra til at flere kvinner og familier i risikosonen blir oppdaget. Det innebærer imidlertid, at det må bygges opp et apparat for støtte og behandling lokalt slik at riktig tiltak kan iverksettes.

Behandling av depresjon i forbindelse med fødsel:
Det er behov for ulike behandlingstilbud avhengig av hvor alvorlige og sammensatte problemene er. 

Bruk av kartleggingsverktøy som EPDS (se Folkehelsas faktaark) kan bidra til at flere kvinner og familier i risikosonen blir oppdaget. Det betyr at det må bygges opp et apparat for støtte og behandling lokalt.

Behandling av depresjon i forbindelse med fødsel:
Det er behov for ulike behandlingstilbud avhengig av hvor alvorlige og komplekse/sammensatte problemene er.

Tilbudene bør variere fra støttesamtaler på helsestasjonen, psykoterapeutisk behandling poliklinisk og døgninstitusjonsplasser for de sykeste kvinnene. Behandlingen må rette seg mot familien som helhet, samspillet mellom foreldrene og mellom barnet og foreldrene. Behandling vil ofte innebære samarbeid mellom 1. og 2 linjetjenester. Derfor er det nødvendig med gode samarbeidsrutiner lokalt.