Følger barn fra før fødselen
Gjennom studien "Liten i Norge" skal tusen barn følges fra de ligger i mors liv til de er 18 måneder gamle. Ett mål er å oppdage barn som trenger hjelp så tidlig som mulig.
- Vi vil samarbeide med helsestasjoner og jordmødre for å rekruttere barn vi kan følge fra svangerskapets uke 26. Deretter vil vi se dem igjen når de er seks uker gamle, seks måneder, 12 måneder og halvannet år, sier Vibeke Moe.
Hun er en av to prosjektledere for studien ved Spedbarnsnettverket ved RBUP Øst og Sør. Den andre er professor Lars Smith.
Samarbeid i Norge
”Liten i Norge” er dessuten et samarbeid mellom alle de fire RBUPene i Norge. Samtlige helseregioner er altså dekket i populasjonsstudien, der et tilfeldig utvalg av befolkningen skal rekrutteres til å delta.
Ansvarlig ved RBUP Vest er Kjell Morten Stormark, i Midt-Norge Turid Suzanne Berg-Nielsen og i nord Kåre Olafsen. I tillegg vil Unni Tranaas Vannebo ved Spedbarnsnettverket være koordinator overfor helsestasjonene.
Med 12 millioner bevilgede kroner over fire år fra FRIMED i Norges Forskningsråd starter arbeidet for alvor til høsten.
Tidlig hjelp
- Det er av stor betydning å se på de aller yngstes psykiske helse fra et så tidlig tidspunkt som mulig. Selv om oppmerksomheten om dette feltet har økt betraktelig, er det likevel sånn at alt for få oppdages tidlig nok og får hjelp, sier Vibeke Moe.
Hun understreker at dette er en type studie vi hittil har manglet i Norge:
- Vi kan rette oppmerksomheten mot foreldrenes psykiske helse – livsstil, nettverk, eventuelle rusproblemer eller andre vansker, stress – eller mangelen på slike problemer. Og vi ser på barnas tidlige utvikling, på samspill og barnas temperament.
- Studien har dessuten et genetisk element. Vi vil undersøke noen såkalte kandidatgener og se på hvordan disse samvirker med miljøfaktorer. Dette for å få kunnskap om hvordan noen barn påvirkes mer av miljøet enn andre.
Mens man tidligere snakket om sårbarhetsgener, brukes nå heller begrepet plastisitetsgener, som betyr at man ikke nødvendigvis er sårbar, men lettere påvirkelig overfor miljøet. Barnet kan bli sårbart i et uheldig miljø, men samtidig er prognosene gode i et optimalt miljø, barnet vil være mottakelig for gode tiltak og gode intervensjoner. Miljøet påvirker allerede fra fosterlivet.
- Oppdager vi at barn i denne studien har problemer, vil de få hjelp. En viktig del av den er at vi skal ha sikret en tiltakskjede for dem som trenger det – både til helsestasjonen og lokal BUP. Noen vil da ha behov for lette tiltak, andre vil trenge mer omfattende hjelp, sier Vibeke Moe.
Bred kunnskap
”Liten i Norge” vil samle en bred kunnskapsbase, der både barna selv, foreldrene og samspillet mellom dem vil undersøkes for å få ny kunnskap – om hvilke forhold som kan føre til endring i utviklingsforløp, vansker som barna eventuelt viser på et tidlig tidspunkt, om hvor mange som vil trenge hjelp og om behovet for tidlig intervensjon.
- Studien er bredt anlagt og vil også favne delstudier, fortsetter Vibeke Moe. –For eksempel vil Kåre Olafsen og medarbeidere i Tromsø gjøre en egen intervensjonsstudie basert på data om barnas temperament. Mens forskerne i Bergen har tatt initiativ til å gjennomføre en studie om betydningen av ernæring.
God respons
Studien starter til høsten med planlegging og utlysing av stipendiatstillinger og forskningsassistenter. Forhåpentlig vil to stipendiater være på plass i januar. Datainnsamlingen planlegges å starte høsten 2011.
- Men vi er i gang med å velge ut kommuner og helsestasjoner og har så langt fått veldig god respons.
Vibeke Moe og Lars Smith er ikke minst både glad for at studien får et internasjonalt tilsnitt gjennom samarbeid med Richie Poulton og Dunedin-studien på New Zealand, Arnold Sameroff ved University of Michigan, Antoine Guedeney i Paris, David Willis i Portland, Oregon og Anne Mette Skovgaard i København.
