Hjelp til foreldre kan dempe selvmordsfare
Hvis en ungdom forsøker å begå selvmord, kan det å hjelpe foreldrene dempe sannsynligheten for at den unge gjør et nytt forsøk på å ta livet sitt. Dette går fram av en fersk, dansk registerstudie.
Studien er en undersøkelse basert på data fra folkeregisteret i Danmark og omfatter alle unge født i landet mellom 1984 og 2006. Den tar for seg forskjeller mellom unge som begår ett selvmordsforsøk og de som gjør flere – sett i forhold til psykisk sykdom både blant de unge og foreldrene.
Et hovedfunn i studien er ellers at ungdom som forsøker å begå selvmord, har større risiko for å gjenta forsøket, dersom de har en diagnose for psykisk sykdom.
Høy gjentakelse
Av de 4170 ungdommene som forsøkte å begå selvmord i de aktuelle kohortene var det 813 som gjorde et nytt forsøk i løpet av den perioden de ble fulgt opp. Det er 19,5 prosent, nesten én av fem, altså en ganske høy prosent, sier psykolog og forsker Trine Waaktaar ved RBUP Øst og Sør, som har deltatt i studien.
- Sannsynligvis er dette et lavt estimat. Det vil være mørketall her, sier hun.
Artikkelen er en del av den danske psykologen Ida Skytte Jakobsens doktoravhandling levert ved Syddansk Universitet i Odense i år. Hun er hovedansvarlig for studien. Øvrige medforfattere er Erik Kristiansen og Kim Juul Larsen.
Her kan du lese artikkelen
Flere jenter
Gjennomsnittsalderen for ungdommenes første selvmordsforsøk var noe over 17 år for gutter og litt lavere for jenter. De ble i gjennomsnitt fulgt opp i over fire år etter forsøket.
Av de som utførte et nytt selvmordsforsøk var risikoen for dette høyest like etter første forsøk. Faren for gjentakelse viste seg betydelig høyere for jenter enn for gutter.
Med en diagnose på psykisk sykdom er altså faren større for at unge gjentar selvmordsforsøk. Depresjon og atferdsforstyrrelser er for eksempel betydelige slike risikofaktorer.
Hjelp til foreldre
Studien gir interessante data på hva som kan dempe faren for at unge gjentar selvmordsforsøk. Hjelp til foreldre kan være viktig; dersom foreldrene får hjelp etter ungdommens første selvmordsforsøk, avtar risiko for gjentakelse.
- Hva kan dette skyldes?
- Det er en interessant og omfattende diskusjon. Noen mener at det å hjelpe foreldrene fratar de unge press og stress, slik at de får en lettere tilværelse. Men det går også an å tenke at om foreldrene får en diagnose etter at barnet har forsøkt å ta sitt eget liv, så sier det noe om hva slags barn vi har å gjøre med her, sier Trine Waaktaar.
- Et selvmordsforsøk kan være tegn på at familien sliter. Jo tidligere en psykisk lidelse blir tydelig, jo mer alvorlig er den kanskje. Hvis barnehageansatte for eksempel ser at foreldre sliter og problemene vedvarer, kan det være tegn på at det er alvorlig. Men om man ikke oppdager problemer hos foreldrene før en ungdom har forsøkt å begå selvmord, så kan det hende at de tross alt er lettere belastet eller i en kortvarig krise, og at den unge rett og slett både genetisk og familiemessig bærer mindre med seg.
Kanskje har både foreldre og barn da lettere for å ta i mot hjelp og ha nytte av den.
Vedvarende sykdom
Dette kan forklare at en diagnose hos foreldrene før den unge gjør sitt første selvmordsforsøk, ikke har betydning for faren for gjentakelse. Det er mulig å tenke seg at deres problemer da er såpass alvorlige at barna uansett er utsatte.
- Skal det et selvmordsforsøk til før problemene blir tydelige, så er de kanskje tross alt ikke så alvorlige som hvis foreldrene er syke hele tiden, utdyper Trine Waaktaar. Hun understreker imidlertid at data fra store registre kan være vanskelig å tolke uten å vite mer detaljert hva som ligger bak tallene, og at dette derfor er spekulasjoner man kan gjøre seg i etterhånd.
Rus
- Hva med foreldre med rusproblemer?
- Ifølge studien hjelper det ikke på faren for gjentakelse av selvmordsforsøk å avdekke foreldres rusproblemer. Ungdom som sliter med selvmordsproblematikk og har foreldre som ruser seg er like utsatte, uansett om foreldrenes rusmisbruk blir konstatert før eller etter det første selvmordsforsøket.
- Å ha foreldre som ruser seg kan være en stor belastning. Samtidig er det mange barn av rusmisbrukere som klarer seg veldig bra. Men det kan hende at noen barn av rusmisbrukere har i seg en tendens til impulsivitet. Kan det som gjør at foreldre ruser seg også føre til at barna lettere agerer ut, når de blir fortvilet? spør Trine Waaktaar.
- I så fall er dette en gruppe barn og ungdom som det er grunn til å følge særlig godt opp, understreker hun.
Mye er uavklart på dette feltet, påpeker hun.
- Vi kan slå fast at for de unge er hjelp til foreldrene viktig. Når det oppstår problemer, er det selvfølgelig viktig å hjelpe både foreldre og barn. Selvmordsforsøk skal alltid tas alvorlig, og både barn og familier må følges opp.
