Utviklingsvansker hos barn av deprimerte mødre

Alvorlig og langvarig depresjon hos mor er en sentral risikofaktor for utviklingsvansker hos barn. Langt fra alle barn utvikler vansker. Risiko øker jo flere belastningsfaktorer familien sliter med.

Depresjon og angst i svangerskap og etter fødsel øker risikoen for lav fødselsvekt og for tidlig fødsel.

Ubehandlet depresjon kan bidra til å forsinke tilknytningsprosessen mellom mor og barn. Den starter vanligvis allerede under graviditeten.

Barseldepresjon knyttes dessuten til en rekke vansker hos barna, både sosioemosjonelle, kognitive og sosiale vansker. Vanskene vil variere med barnets alder og forhold ved morens depresjon; hvor alvorlig den er, varighet og ikke minst i hvilken grad depresjonen påvirker morens sensitivitet overfor barnet. En tilstedeværende far vil til en viss grad kompensere for de negative virkningene av mors depresjon.

De vanligste problemene er:

• sosiale vansker
• oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker
• forsinket språkutvikling
• emosjonelle problemer
• atferdsvansker

Tidlige faresignaler kan være at spedbarnet:

• pludrer lite
• ser bort, unngår øyekontakt
• ansiktsuttrykkene er vage og lite varierte
• viser lite fokusert oppmerksomhet
• er generelt urolig og irritabelt
• har et lavt aktivitetsnivå

Forskning viser at hjernen utvikler seg betydelig også etter fødselen, og særlig i de to–tre første leveårene. Hjerneutviklingen er delvis avhengig av de erfaringene barnet gjør seg i sitt oppvekstmiljø. Forutsigbar og sensitiv omsorg vil derfor være viktig for barnets hjerneutvikling.