Innføring i ASQ
Barn utvikles i svært ulikt tempo, og har best av å få følge sin egen utviklingstakt med passe oppmerksomhet og stimulering fra omgivelsene. Det er i seg selv ikke en sykdom eller et problem å være noe sent utviklet. De fleste barn som er litt sent utviklet, tar det også igjen etter hvert. Det er heller ikke alltid selvsagt at det er en stor fordel å være tidligere utviklet enn de fleste andre barn.
Likevel er det viktig å observere om et barn er svært sent utviklet. Å være svært sent utviklet - det vil si å avvike på en markant og varig måte fra den måten barn flest utvikles på, tatt i betraktning at den vanlige variasjonen er stor - kan være et symptom på alvorlige sykdommer eller tilstander, eller eventuelt på problemer i barnets miljø. I mange tilfeller finnes det hjelp eller forebyggende tiltak å sette inn, og det er derfor viktig å oppdage disse sykdommene og tilstandene så tidlig som mulig. Vurdering av barns utvikling er ikke et mål i seg selv, men skal gjøres for å kunne tilby hjelp eller forebyggende tiltak for de barna som trenger det.
Ved vurdering av barns utvikling har man tradisjonelt gått etter lister med "milepæler", det vil si ferdigheter som de fleste barn lærer å mestre før eller senere, og noenlunde i samme rekkefølge. Tradisjonelt har man delt inn disse ferdighetene i ulike områder: språk (og annen kommunikasjon), grovmotorikk, finmotorikk, målrettet atferd samt praktiske og sosiale ferdigheter i samspill med andre.
ASQ følger denne inndelingen i de fem områdene Kommunikasjon, Grovmotorikk, Finmotorikk, Problemløsning og Personlig/sosialt. Selv om barns utvikling vanligvis skjer noenlunde parallelt på de fem områdene, kan sykdommer og vansker som man ønsker å oppdage, ofte først vise seg som en forsinkelse på et enkelt område. Det er derfor viktig å vurdere utviklingen innenfor hvert av områdene, ikke bare samlet. Om et barn for eksempel viser seg veldig forsinket med hensyn til mestring av kommunikasjon, kan dette ikke tas noe mindre alvorlig fordi for eksempel den grovmotoriske utviklingen er normal eller til og med tidlig for barnets alder.
ASQ er et screeninginstrument. Screening innebærer en første, grov undersøkelse som har til formål å fange opp dem som trenger en nærmere undersøkelse. Ved utformingen av ASQ har forfatterne derfor lagt stor vekt på at skjemaene skal være korte og enkle å fylle ut. Som en følge kan resultatene brukes til å prøve å identifisere de barna som trenger en videre undersøkelse, men er ikke godt nok grunnlag for en endelig vurdering av et enkelt barn, eller for å stille en diagnose. (I tillegg er ASQ et godt utgangspunkt for en samtale om barnets utvikling.) ASQ er altså et første trinn i en utviklingsvurdering, men skal aldri være den eneste måten for å avgjøre om et barn trenger intervensjon.
ASQ er lett og billig å administrere og passer til ulike grupper av foreldre. Blant metodens fordeler utmerker disse seg særskilt:
- Metoden er kostnadseffektiv
- Foreldre er de som har de beste mulighetene til å observere sine barn
- Foreldre blir involvert som aktive partnere i vurderingen av barnet
ASQ består av 19 ulike spørreskjemaer som det er meningen at foreldre skal fylle ut. Det finnes spørreskjemaer for aldrene 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16, 18, 20, 22, 24, 27, 30, 33, 36, 42, 48, 54 og 60 måneder. Til hvert skjema finnes et separat skåringsark. Skjemaer og skåringsark foreligger på bokmål og nynorsk.
Hvert spørreskjema er bygd opp av 30 spørsmål om barnets utvikling. Spørsmålene er skrevet i enkelt og direkte språk og skal kunne forstås med leseferdigheter tilsvarende 8. klasse i ungdomsskolen. De 30 spørsmålene er delt inn i fem områder: Kommunikasjon, Grovmotorikk, Finmotorikk, Problemløsning og Personlig/sosialt. Mange av spørsmålene er ledsaget av bilder for at de skal bli entydige og lettere å forstå. Hvert av de 30 spørsmålene besvares med "Ja", "Av og til" eller "Ikke ennå". I tillegg til de 30 spørsmålene innenfor de fem utviklingsområdene, er det en avdeling generelle spørsmål som tar opp bekymringer som foreldre kan ha om barnets utvikling generelt.
Manualen for ASQ kan kjøpes fra R.BUP online-bestillingstjeneste. Manualen inneholder anvisninger for å administrere ASQ, instruksjoner og hjelp for å skåre og tolke resultatene.
ASQ passer til ulike behov innenfor helsestasjoner, PP-tjenesten, barnepsykiatri, pediatri og andre spesialisttjenester. ASQ kan brukes i arbeid med uspesifikke grupper som støtte for og komplement til utviklingsvurdering av profesjonelle, eller for å få en tettere oppfølging enn hva som ellers hadde vært mulig. ASQ kan også brukes i forbindelse med spesifikke risikogrupper hvor man ønsker en ekstra tett oppfølging, for eksempel for tidlig fødte. ASQ kan brukes isolert ved en enkelt anledning, eller man kan lage opplegg for systematisk oppfølging ved flere anledninger (ved jevnlige intervaller eller ved noen utvalgte alderstrinn).
På grunn av at ASQ er kort, lett å fylle ut og lite truende, er instrumentet også egnet til forskning, for eksempel om risikogrupper.
Skjemaene er utformet for i første rekke å fylles ut av foreldre i hjemmet. Det er viktig at skjemaet kan fylles ut i en setting hvor det er tid og mulighet til å prøve ut de ulike aktivitetene som det spørres om. Man kan velge forskjellige måter for å dele ut ASQ til foreldre, og samle inn skjemaene igjen:
- Foreldre kan få med ASQ hjem etter et besøk hos helsepersonellet, og bes om å fylle ut skjemaet hjemme og ta det med ved neste besøk.
- ASQ kan sendes per post til foreldre i passe tid før neste besøk, for å fylles ut hjemme og tas med ved besøket - skjemaet kan da tjene som purring og motivasjon for det avtalte besøket.
- ASQ kan postes til foreldre og bes utfylt og sendt tilbake per post.
- Hvis det legges til rette for å prøve de ulike aktivitetene sammen med barnet, kan ASQ fylles ut på klinikken, på skolen eller i andre omgivelser.
Hvis en forelder ikke selv kan fylle ut skjemaet, kan helsepersonell hjelpe vedkommende med å lese spørsmålene, gjøre observasjonene og fylle ut skjemaet. Dette kan gjøres på klinikken eller lignende, eventuelt i hjemmet, og kanskje også per telefonintervju.
ASQ kan som regel fylles ut på 10-20 minutter. Mindre lesevante foreldre vil kunne bruke mer tid, og skjemaene for eldre barn (36 måneder og mer) inneholder generelt noen flere aktiviteter som det tar tid å prøve med barnet. At foreldre ikke er like nøye og ambisiøse med å svare på spørsmål og skrive kommentarer, bidrar selvsagt også til variasjonen i hvor lang tid det tar å fylle ut et skjema.
Spørsmålene innenfor hvert utviklingsområde skåres enkelt ved å sette 10 poeng for hvert "Ja" og 5 poeng for hvert "Av og til" ("Ikke ennå" teller ikke med). Hvis ett eller to spørsmål ikke er blitt besvart, er det ønskelig å kontakte forelderen for å få komplettert svarene, men hvis dette ikke er mulig, kan en områdeskåre justert for ett eller to manglende svar brukes.
Skåring av skjemaet er det i første rekke tenkt at det administrerende helsepersonellet, klinikken eller lignende skal utføre. Skåringen gjøres ved hjelp av de separate skåringsarkene som følger med skjemaene. Skåringen krever ikke profesjonell bakgrunn, men kan utføres av administrativt personell som har satt seg inn i skåringprosedyrene.
Tolkningen av resultatene skal gjøres av helsepersonell. Hvis skåren for ett eller flere av utviklingsområdene er lik eller lavere enn grenseverdien som vises på skåringsarket, viser resultatet at en nærmere undersøkelse kan være nødvendig. Hvis skåren er i nærheten av grenseverdien, bør resultatet følges opp. Hvis skåren er høyere enn grenseverdien, ser det ut til at barnet på det nåværende tidspunkt trolig er i rute på dette området. Det vil si, barnet ligger sannsynligvis innenfor den vanlige spredningen av mestring av ferdigheter innenfor det aktuelle området på det nåværende tidspunkt. Det er også grunn å følge opp et barn hvis noen av svarene på de generelle spørsmålene om utvikling gir grunn til det.
Etter skåring og gjennomgang av resultatene kan foreldrene eventuelt beholde spørreskjemaet, og skåringsarket kan arkiveres hos helsetjenesten.
Valideringsstudier av ASQ er ikke blitt gjennomført i Norge, men amerikanske undersøkelser har vist at skjemaene ofte identifiserte de barna som trengte en videre undersøkelse. Sammenligninger av norske og amerikanske funn viser også at middelverdien og spredningen av områdeskårene er svært lik i begge landene. Forskning om ASQs validitet i Norge pågår.
