Barseldepresjon eller postpartum depresjon

Norske helseundersøkelser viser at mellom 10 – 15 % av kvinner i fruktbar alder har symptomer på angst og depresjon. Med nærmere 60 000 fødsler i Norge årlig, betyr det at 6000 – 9000 spedbarnsmødre til enhver tid har psykiske plager. Like mange spedbarn er involvert.

En fødselsdepresjon eller barseldepresjon er som det fremgår av navnet, en depresjon som inntreffer etter fødselen (postpartum). Depresjonen kan variere i alvorlighetsgrad, fra en lettere til en mer uttalt depresjon.

For at tilstanden skal kunne defineres som en klinisk depresjon i medisinsk forstand, må den oppfylle de diagnostiske kriteriene i ICD-10 eller DSM-IV.  Det er viktig å merke seg at de fleste undersøkelser er basert på symptom-sjekklister og ikke diagnostiske utredninger av kvinner.

En depresjon som oppstår i barseltiden, har de samme symptomene som en depresjon som oppstår i andre livsfaser, men det kliniske bildet kan være farget av omstendighetene. En barselkvinne med depresjon kan for eksempel blir mer likegyldig når det gjelder å amme og stelle barnet, og hun kan bli mer ufølsom for barnets signaler og behov.

Det er heller ikke uvanlig at dypt deprimerte barselkvinner plages av vonde tanker og fantasier om å skulle miste kontrollen og komme til å skade seg selv og/eller barnet sitt.

Mange opplever sterk skyldfølelse og skam over ikke å ha de forventede morsfølelsene overfor sitt barn.

Kvinnen er i en fase som gjør behandling mer utfordrende fordi det krever et utvidet fokus hvor man både skal ivareta kvinnen og spedbarnets behov. Det er vanskeligere å legge inn en kvinne i døgninstitusjon fordi man ikke ønsker å skille mor og barn. Medisinering er også mer utfordrende med tanke på at medisiner går over i morsmelken og kan påvirke barnet. Ofte innebærer en depresjon også angstplager, dette gjelder også depresjoner etter fødsel.

Les mer på Folkehelsa om Fødselsdepresjon (faktaarket)